Bokmålsordboka
tugge
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tugge | tuggen | tugger | tuggene |
| hunkjønn | ei/en tugge | tugga | ||
Opphav
norrønt tugga; beslektet med tygge (2Betydning og bruk
matbit, munnfull, det en tygger på