Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
662 treff
Bokmålsordboka
331
oppslagsord
bil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig
dansk
forkorting
av
automobil
Betydning og bruk
motordrevet
vogn
(1)
på fire (sjelden tre) eller flere hjul til frakt av personer og last
Eksempel
kjøre
bil
;
det blir flere og flere
biler
på veiene
;
bilen
går som et skudd
som etterledd i ord som
elbil
lastebil
personbil
varebil
drosje
Eksempel
ta en
bil
;
ringe og bestille bil
Artikkelside
bile
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
bil
Betydning og bruk
kjøre i bil eller med bil
Eksempel
skal vi
bile
eller ta toget?
hun bilte oss hjem
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
(1)
Eksempel
en bil med
stive
fjærer
;
skiene var altfor
stive
;
jeg hadde harde og
stive
støvler
;
skjorta hadde stiv snipp
;
han har
stivt
, strittende hår
;
hun hadde et
stivt
bein
tykk
(5)
Eksempel
fløten ville ikke bli
stiv
urørlig
(1)
Eksempel
jeg ble
stiv
av skrekk
støl
(
2
II)
Eksempel
begynne å bli gammel og
stiv
erigert
Eksempel
en stiv penis
lite naturlig
;
ufri
(4)
,
tilgjort
Eksempel
et
stivt
smil
;
hun er litt stiv og keitete
ubøyelig
(2)
;
hardnakket
(1)
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
dyktig
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
sikker
(5)
Eksempel
jeg er ikke så
stiv
i fransk
urimelig
(3)
,
ublu
Eksempel
restauranten hadde
stive
priser
om vær: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blåste stivt
hel og full
Eksempel
vi satt stille i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som en pinne
svært stiv
;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stiv som en stokk
svært stiv
;
ubevegelig
;
stiv som en pinne
hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside
traust
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
traustr
Betydning og bruk
som en kan sette sin lit til
;
pålitelig
,
stø
(
3
III
, 1)
,
solid
Eksempel
en
traust
kar
;
trauste arbeidslag
som er for tradisjonell og gammeldags
;
ordinær
(2)
,
alminnelig
(2)
,
kjedelig
(1)
Eksempel
en traust og kjedelig bil
;
filmen var trauste greier
Artikkelside
roadster
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
råo´dster
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
toseters, åpen bil med kalesje eller metalltak som en kan slå ned
Artikkelside
robust
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
robur
‘styrke’
Betydning og bruk
som er kraftig og tåler mye
;
sterk
(2)
,
kraftig
(1)
,
hardfør
Eksempel
en robust bil
;
robuste barn
Artikkelside
stillestående
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som står
stille
(
2
II
, 1)
;
som ikke er i bevegelse
;
statisk
(2)
Eksempel
stillestående
vann
;
de kjørte inn i en
stillestående
bil
;
den ytre handlingen i romanen er
stillestående
og uten spenning
Artikkelside
stillegående
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
om motorer
og lignende
: som lager lite bråk
Eksempel
en
stillegående
bil
;
den nye vaskemaskinen er veldig stillegående
Artikkelside
fikse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
fixen
,
jamfør
engelsk
fix
;
av
fiks
Betydning og bruk
sette i stand
;
pusse opp
;
fiffe
,
pynte
Eksempel
fikse
på en gammel bil
;
fikse huset
ordne
(2)
Eksempel
jeg
fikser
litt mat til oss
;
fikse
penger
avtale på forhånd på en ulovlig måte
;
fuske med
Eksempel
kampen var
fikset
;
fikse
på en historie
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III)
,
mestre
(1)
Eksempel
hun
fikset
ikke situasjonen
Artikkelside
stjele
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stela
Betydning og bruk
ta noe som tilhører en annen
;
naske
Eksempel
stjele
en bil
;
hun stjeler varer i butikken
;
han stjal en idé fra meg
legge beslag på
;
ta
Eksempel
tillitsvervene
stjeler
mye tid
;
de store vindusflatene
stjeler
mye varme
lure (seg til)
;
jamfør
stjålen
Eksempel
stjele
et kyss
;
de stjeler seg til å treffes nå og da
;
han stjal seg ut av huset
Artikkelside
Nynorskordboka
331
oppslagsord
bil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg
dansk
forkorting
for
automobil
Tyding og bruk
motordriven
vogn
(1)
på fire (sjeldan tre)
eller
fleire hjul til frakt av folk og last
Døme
køyre bil
;
det blir fleire og fleire bilar på vegane
;
bilen går som eit skot
som etterledd i ord som
elbil
lastebil
personbil
varebil
drosje
Døme
ta ein bil
;
ringje etter bil
Artikkelside
bile
2
II
bila
verb
Vis bøying
Opphav
av
bil
Tyding og bruk
køyre i bil
eller
med bil
Døme
går du eller biler du?
ho bilte oss heim
Artikkelside
grom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gram
(
3
III)
og
grim
(
2
II)
;
same opphav som
grum
(
1
I)
Tyding og bruk
gild, framifrå, storveges
Døme
ein grom bil
;
dette er
gromme
greier
;
det grommaste rommet i huset
brukt som adverb
koret song gromt
byrg
velseda
;
snill
Døme
gjer dette, så er du
grom
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
forelda
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
elde
(
4
IV)
;
jamfør
elde
(
1
I)
Tyding og bruk
for gammal, avleggs
;
umoderne
,
foraldra
Døme
forelda synsmåte
;
'automobil' er ei forelda nemning for 'bil'
ugyldig
Døme
forelda krav
Artikkelside
roadster
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
råo´dster
Opphav
frå engelsk
Tyding og bruk
tosetes, open bil med kalesje eller metalltak som ein kan slå ned
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
motsett
mjuk
(1)
Døme
ein bil med stive fjører
;
skiene var altfor stive
;
eg hadde harde og stive sko
;
boka har stiv perm
;
han har stivt, stritt hår
;
ho hadde ein stiv fot
tjukk
(3)
Døme
fløyten ville ikkje bli stiv
urørleg
(1)
Døme
eg vart stiv av skrekk
støl
(
2
II)
Døme
vere gammal og stiv
erigert
Døme
ein stiv penis
lite naturleg
;
ufri
(4)
,
tilgjord
Døme
eit stivt smil
;
ho er litt stiv og keitete
ubøyeleg
(2)
;
hardnakka
(1)
,
stivsinna
Døme
vere stiv og stri
dugande
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
trygg
(2)
Døme
han var ikkje så stiv i engelsk
urimeleg
(3)
,
dryg
(5)
Døme
butikken hadde nokså stive prisar
om vêr: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blæs stivt
heil og full
Døme
vi sat stille i to stive timar
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stiv som ein stokk
svært stiv
;
urørleg
;
stiv som ein pinne
ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside
stillegåande
,
stillgåande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
stille
(
3
III)
og
still
(
2
II)
Tyding og bruk
om motorar
og liknande
: som lagar lite bråk
Døme
ein
stillegåande
bil
;
eg skulle ynskje oppvaskmaskinen var litt meir stillegåande
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad
eller
måte
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
han stiller vasen frå seg på bordet
;
dei har stilt ut varene sine i vindauget
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
setje i ein viss situasjon
Døme
berre still deg i vegen for dei
;
ho stilte meg overfor eit vanskeleg val
;
eg stiller som kandidat ved valet
;
leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
brukt som adjektiv:
han er dårleg stilt
innta det eller det standpunkt
Døme
eg stiller meg positiv til endringa
leggje fram
Døme
stille eit spørsmål
;
stille krav
;
legen har stilt ein diagnose
skaffe til vegar
Døme
eg kan stille bil til rådvelde
;
kan de stille med utstyr?
dei har stilt ein garanti
;
partiet stiller liste
møte opp
;
innfinne seg
Døme
stille til start
arte seg
;
liggje an
Døme
da stiller saka seg annleis
Faste uttrykk
ha noko å stille opp med
ha noko å by på eller fare med
;
ha noko å bruke som hinder eller motvekt
;
ha noko å seie
eg har ikkje noko å stille opp med mot henne
;
dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside
fabrikkny
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ny
(
2
II
, 1)
og ubrukt direkte frå
fabrikken
Døme
kjøpe ein fabrikkny bil heller enn ein bruktbil
Artikkelside
1
2
3
…
34
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
34
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100