Avansert søk

662 treff

Bokmålsordboka 331 oppslagsord

bil

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig dansk forkorting av automobil

Betydning og bruk

  1. motordrevet vogn (1) på fire (sjelden tre) eller flere hjul til frakt av personer og last
    Eksempel
    • kjøre bil;
    • det blir flere og flere biler på veiene;
    • bilen går som et skudd
  2. Eksempel
    • ta en bil;
    • ringe og bestille bil

bile 2

verb

Opphav

av bil

Betydning og bruk

kjøre i bil eller med bil
Eksempel
  • skal vi bile eller ta toget?
  • hun bilte oss hjem

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Eksempel
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Eksempel
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Eksempel
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Eksempel
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Eksempel
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Eksempel
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Eksempel
    • være stri og stiv
  8. Eksempel
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Eksempel
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Eksempel
    • vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr

Betydning og bruk

  1. som en kan sette sin lit til;
    Eksempel
    • en traust kar;
    • trauste arbeidslag
  2. som er for tradisjonell og gammeldags;
    Eksempel
    • en traust og kjedelig bil;
    • filmen var trauste greier

roadster

substantiv hankjønn

Uttale

råo´dster

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

toseters, åpen bil med kalesje eller metalltak som en kan slå ned

robust

adjektiv

Opphav

fra latin, av robur ‘styrke’

Betydning og bruk

som er kraftig og tåler mye;
Eksempel
  • en robust bil;
  • robuste barn

stillestående

adjektiv

Betydning og bruk

som står stille (2, 1);
som ikke er i bevegelse;
Eksempel
  • stillestående vann;
  • de kjørte inn i en stillestående bil;
  • den ytre handlingen i romanen er stillestående og uten spenning

stillegående

adjektiv

Opphav

av stille (2

Betydning og bruk

om motorer og lignende: som lager lite bråk
Eksempel
  • en stillegående bil;
  • den nye vaskemaskinen er veldig stillegående

fikse

verb

Opphav

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    pusse opp;
    Eksempel
    • fikse på en gammel bil;
    • fikse huset
  2. Eksempel
    • jeg fikser litt mat til oss;
    • fikse penger
  3. avtale på forhånd på en ulovlig måte;
    fuske med
    Eksempel
    • kampen var fikset;
    • fikse på en historie
  4. Eksempel
    • hun fikset ikke situasjonen

stjele

verb

Opphav

norrønt stela

Betydning og bruk

  1. ta noe som tilhører en annen;
    Eksempel
    • stjele en bil;
    • hun stjeler varer i butikken;
    • han stjal en idé fra meg
  2. legge beslag på;
    ta
    Eksempel
    • tillitsvervene stjeler mye tid;
    • de store vindusflatene stjeler mye varme
  3. lure (seg til);
    jamfør stjålen
    Eksempel
    • stjele et kyss;
    • de stjeler seg til å treffes nå og da;
    • han stjal seg ut av huset

Nynorskordboka 331 oppslagsord

bil

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg dansk forkorting for automobil

Tyding og bruk

  1. motordriven vogn (1) på fire (sjeldan tre) eller fleire hjul til frakt av folk og last
    Døme
    • køyre bil;
    • det blir fleire og fleire bilar på vegane;
    • bilen går som eit skot
  2. Døme
    • ta ein bil;
    • ringje etter bil

bile 2

bila

verb

Opphav

av bil

Tyding og bruk

køyre i bil eller med bil
Døme
  • går du eller biler du?
  • ho bilte oss heim

grom

adjektiv

Opphav

samanheng med gram (3 og grim (2; same opphav som grum (1

Tyding og bruk

  1. gild, framifrå, storveges
    Døme
    • ein grom bil;
    • dette er gromme greier;
    • det grommaste rommet i huset
    • brukt som adverb
      • koret song gromt
  2. Døme
    • gjer dette, så er du grom

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

forelda

adjektiv

Opphav

av for- (2 og elde (4; jamfør elde (1

Tyding og bruk

  1. for gammal, avleggs;
    Døme
    • forelda synsmåte;
    • 'automobil' er ei forelda nemning for 'bil'
  2. Døme
    • forelda krav

roadster

substantiv hankjønn

Uttale

råo´dster

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

tosetes, open bil med kalesje eller metalltak som ein kan slå ned

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    motsett mjuk (1)
    Døme
    • ein bil med stive fjører;
    • skiene var altfor stive;
    • eg hadde harde og stive sko;
    • boka har stiv perm;
    • han har stivt, stritt hår;
    • ho hadde ein stiv fot
  2. Døme
    • fløyten ville ikkje bli stiv
  3. Døme
    • eg vart stiv av skrekk
  4. Døme
    • vere gammal og stiv
  5. Døme
    • ein stiv penis
  6. lite naturleg;
    Døme
    • eit stivt smil;
    • ho er litt stiv og keitete
  7. Døme
    • vere stiv og stri
  8. Døme
    • han var ikkje så stiv i engelsk
  9. Døme
    • butikken hadde nokså stive prisar
  10. om vêr: kraftig, hard
    1. brukt som adverb:
      • det blæs stivt
  11. heil og full
    Døme
    • vi sat stille i to stive timar

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken

stillegåande, stillgåande

adjektiv

Opphav

av stille (3 og still (2

Tyding og bruk

om motorar og liknande: som lagar lite bråk
Døme
  • ein stillegåande bil;
  • eg skulle ynskje oppvaskmaskinen var litt meir stillegåande

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å by på eller fare med;
    ha noko å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noko å seie
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren

fabrikkny

adjektiv

Tyding og bruk

ny (2, 1) og ubrukt direkte frå fabrikken
Døme
  • kjøpe ein fabrikkny bil heller enn ein bruktbil