Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

beskjeden

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘som kan skjelne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun var stille og beskjeden;
    • være beskjeden i sine krav;
    • et beskjedent ønske;
    • et beskjedent krav
    • brukt som adverb:
      • de levde svært beskjedent
  2. Eksempel
    • en beskjeden framgang;
    • en beskjeden inntekt;
    • et beskjedent utbytte;
    • et beskjedent overskudd

beskjed

substantiv hankjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beskjed om noe;
    • gi beskjed om noe;
    • ta imot (en) beskjed til noen;
    • legge igjen (en) beskjed til noen;
    • vente på nærmere beskjed;
    • nå vil jeg ha beskjed!
  2. Eksempel
    • spør henne, for hun vet beskjed

Faste uttrykk

  • gi grei beskjed
    si sin mening rett ut

be tynt

Betydning og bruk

be innstendig (med beskjeden stemme);
Sjå: tynn

upretensiøs

adjektiv

Betydning og bruk

ikke pretensiøs, beskjeden
Eksempel
  • programmet for konserten var enkelt og upretensiøst

stillfarende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • være fåmælt og stillfarende

stillferdig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten larm, bråk (2
    Eksempel
    • komme stillferdig inn i rommet;
    • det hele gikk stillferdig og fint for seg
  2. Eksempel
    • en stillferdig og fredsommelig mann

modest

adjektiv

Opphav

fra latin ‘måteholden’, av modus ‘måte’; jamfør modus

Betydning og bruk

ydmyk

adjektiv

Opphav

av dansk ydmyg; jamfør norrønt auðmjúkr, ‘lett å gjøre myk’

Betydning og bruk

  1. som har små tanker om seg selv;
    Eksempel
    • en ydmyk arbeider
  2. i religiøst språk: som underkaster seg Guds vilje;
    from
    Eksempel
    • være ydmyk av hjertet;
    • Herrens ydmyke tjener
  3. som uttrykker eller er preget av stor respekt (overfor noe mektig eller vanskelig)
    Eksempel
    • en ydmyk holdning;
    • legge an en ydmyk tone;
    • være stolt og ydmyk overfor oppgaven

smålåten

adjektiv

Opphav

av -låten

Betydning og bruk

braute

verb

Betydning og bruk

opptre skrytende;
være selvgod;
skryte
Eksempel
  • en beskjeden mann som ikke brauter med erfaringen sin
  • brukt som adjektiv:
    • ha et brautende vesen

Nynorskordboka 2 oppslagsord

beskjeden

adjektiv

Uttale

beskjeˊden

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit beskjedent barn
  2. Døme
    • eit beskjedent utbyte

beskjed

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk bescheit, av bescheden ‘skimte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå med beskjed;
    • sende beskjed;
    • få beskjed om å møte med ein gong
  2. Døme
    • vite beskjed om noko
  3. god skikk, orden;
    Døme
    • gjere, seie noko med beskjed

Faste uttrykk