Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep (1)
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep

arvelig belastet

Betydning og bruk

  1. genetisk disponert for en aktivitet eller en egenskap
    Eksempel
    • være arvelig belastet med kreft
  2. påvirket av tidligere generasjoner
    Eksempel
    • skuespilleren var arvelig belastet med to foreldre som jobbet i teateret

belastet begrep

Betydning og bruk

negativt ladet begrep (1);
Eksempel
  • planøkonomi har blitt et belastet begrep

overbelaste

verb

Betydning og bruk

belaste for sterkt
Eksempel
  • bjelken er overbelastet;
  • ledningsnettet må ikke overbelastes

debitere

verb

Uttale

debiteˊre

Opphav

gjennom fransk débit, av latin debitum ‘gjeld’; jamfør debet

Betydning og bruk

føre inn på debetsiden av en konto;
til forskjell fra kreditere
Eksempel
  • beløpet er debitert på kontoen

påleggelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å belaste;
Eksempel
  • påleggelse av skam

tynge

verb

Opphav

norrønt þyngja

Betydning og bruk

  1. gjøre vanskeligere
    Eksempel
    • de latinske sitatene tynger framstillingen eller framstillingen tynger av de latinske sitatene
  2. Eksempel
    • ansvaret, pliktene, alderen tynger meg
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • tyngende skatter

belastning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

belasˊtning

Opphav

av belaste

Betydning og bruk

  1. tyngde, trykk, press, strekk eller lignende som noe er utsatt for
    Eksempel
    • brua tåler en belastning på 20 tonn
  2. noe eller noen som er til skade, plage eller lignende;
    Eksempel
    • en hard økonomisk belastning;
    • arvelig belastning;
    • psykisk belastning

pålegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å legge noe på
    Eksempel
    • pålegging av kjettinger
  2. det å belaste;
    Eksempel
    • pålegging av plikter

prikkbelastning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å belaste med prikk (1, 2) for feil i trafikken eller for brudd på andre regler
Eksempel
  • prikkbelastning kan ende med førerkortbeslag;
  • få varsel om prikkbelastning for brudd på alkoholforskriften

Nynorskordboka 6 oppslagsord

belaste

belasta

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. leggje tyngd eller press på;
    utsetje for ei påkjenning;
    Døme
    • store mengder snø som belastar taket;
    • trening som belastar føtene;
    • belaste nokon med arbeid;
    • vere arveleg belasta med noko
    • brukt som adjektiv
      • eit hardt belasta jernbanenett;
      • kriminelt belasta ungdom;
      • tungt belasta rusmiddelmisbrukarar;
      • ein svært belastande situasjon
  2. Døme
    • belaste ein konto

Faste uttrykk

  • belasta omgrep
    negativt ladd omgrep (1)
    • misjon vart eit belasta omgrep

belasta omgrep

Tyding og bruk

negativt ladd omgrep (1);
Sjå: belaste
Døme
  • misjon vart eit belasta omgrep

belasting, belastning

substantiv hokjønn

Uttale

belasˊting

Opphav

av belaste

Tyding og bruk

  1. tyngd, trykk, press, strekk eller liknande som noko er utsett for
    Døme
    • taket tolte ikkje belastinga av all snøen
  2. noko eller nokon som er til skade, plage eller liknande;
    byrde, påkjenning
    Døme
    • ei økonomisk belasting;
    • det er ei belasting å vere med i det offentlege livet

pålegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å leggje noko på
    Døme
    • pålegging av kjetting
  2. det å belaste
    Døme
    • pålegging av pliktar

debitere

debitera

verb

Uttale

debiteˊre

Opphav

gjennom fransk débit, av latin debitum ‘gjeld’; jamfør debet

Tyding og bruk

føre opp (ein sum) på debetsida;
føre opp som skuldnar;
til skilnad frå kreditere
Døme
  • utgiftene blir debiterte på kontoen

overbelasting, overbelastning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å belaste for sterkt
Døme
  • overbelasting på elektrisitetsnettet;
  • overbelasting av muskulatur