Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bakkete, bakket

adjektiv

Betydning og bruk

full av bakker (

Eksempel

et bakkete landskap

bakke 3

verb

Betydning og bruk

danne bakke (, 1)

Eksempel

det bakker imot

bakke 4

verb

Opphav

av engelsk back

Betydning og bruk

slå bakk (3
Eksempel
- bakke seilene;
- båten lå og bakket
gå bakover;
rygge
Eksempel
- bakke ut fra brygga
støtte (2;
kompe (2
Eksempel
- bli bakket av foreldrene;
- en rytmegruppe bakket popsangeren

Faste uttrykk

bakke opp
- støtte, hjelpe, oppmuntre
  de forsøkte å bakke meg opp etter nederlaget
- gi musikalsk støtte;
  akkompagnere
  jazzsangeren ble bakket opp av en rytmeseksjon
bakke ut
dra seg ut (av et risikabelt foretak);
trekke seg
bakke ut rett før kontrakten skulle underskrives

kupering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å klippe av hale eller ører på dyr;
jamfør kupere
Eksempel
- kupering av hunder er ulovlig
det at et område er ujevnt og bakkete;
jamfør kupert
Eksempel
- landskapet er fullt av kuperinger

kupert

adjektiv

Opphav

fra fransk , av couper ‘skjere (av)'

Betydning og bruk

med mange høydeforskjeller;

Eksempel

terrenget er veldig kupert;
veien er svingete og kupert

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bakkete

adjektiv

Tyding og bruk

full av bakkar (

Døme

eit bakkete landskap

attanfor, attafor, attanføre, attaføre

preposisjon

Opphav

jamfør norrønt fyrir aptan ‘attanfor’

Tyding og bruk

på ein stad på baksida av eller på den andre, bortvende sida av;
bakanfor (1);
bortanfor;
etter (2
Døme
- attanfor ryggen hans;
- gå attanfor dei andre;
- sitje attanfor lås og slå
i overført tyding: attom (2), bak (3
Døme
- det ligg noko attanfor dette
til ein stad på andre sida av eller på baksida av;
attom (2)
Døme
- gå attanfor huset
brukt som adverb: bakanfor (4)
Døme
- byen ligg attanfor i eit bakkete lende

bakkeplanering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

planering av bakkete mark

ukvild 2, ukvill 2

adjektiv

Tyding og bruk

vanskeleg å ferdast i;

veglaus, urydda, bakkete

Døme

ukvilt lende

kupert

adjektiv

Opphav

frå fransk , av couper ‘skjere (av)'

Tyding og bruk

med mange høgdeforskjellar;

Døme

området er veldig kupert;
den kuperte orienteringsløypa

kupering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å klippe av hale eller øyre på dyr;
jamfør kupere
Døme
- kupering av hundar er ulovleg
det at eit område er ujamnt og bakkete;
jamfør kupert
Døme
- terrenget har ei sterk kupering