Bokmålsordboka
kupering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kupering | kuperingen | kuperinger | kuperingene |
hunkjønn | ei/en kupering | kuperinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kupering | kuperingen | kuperinger | kuperingene |
hunkjønn | ei/en kupering | kuperinga |