Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
38 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

avstand

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘det å stå borte (fra noe)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • avstanden mellom hjulene er to meter;
    • avstanden til gjerdet er fire meter;
    • gjenkjenne noen på lang avstand;
    • Norge er et land med store avstander
  2. i overført betydning: stort skille;
    Eksempel
    • holde avstanden til de underordnede;
    • stor avstand mellom foreldre og barn;
    • få noe på avstand

Faste uttrykk

  • holde avstand til
    være reservert overfor
  • holde på avstand
    hindre i å komme for nær inn på livet
  • holde seg på avstand fra
    unngå å ha for mye å gjøre med (noe eller noen)
  • ta avstand fra
    si seg sterkt uenig med eller i
Artikkelside

taksameter

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; av latin taxa ‘vurdering’ og -meter

Betydning og bruk

innretning (i taxi) som viser taksten for avstanden en har kjørt
Artikkelside

avstandsbedømmelse

substantiv hankjønn

avstandsbedømming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overslag over, vurdering av avstanden mellom to punkter
Artikkelside

zoomobjektiv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fotografisk objektiv med variabel brennvidde som gjør det mulig å endre utsnitt på bilder uten å endre avstanden til motivet;
Artikkelside

anslagsvis

adjektiv

Betydning og bruk

grovt regnet;
jamfør anslag (5)
Eksempel
  • den anslagsvise avstanden
  • brukt som adverb:
    • anslagsvis 20 prosent av befolkningen
Artikkelside

vurdere

verb

Opphav

omdanning av eldre dansk vurde ‘vurdere, bedømme’

Betydning og bruk

  1. fastsette en viss (økonomisk) verdi
    Eksempel
    • verdien på bygget ble vurdert til 17 millioner
  2. gjøre et (omtrentlig) overslag over størrelsen, omfanget eller kvaliteten av noe
    Eksempel
    • vurdere avstanden ned til sjøen
  3. tillegge noe eller noen en bestemt verdi;
    verdsette
    Eksempel
    • vurdere en innsats høyt;
    • bli vurdert i forhold til de andre
  4. gjøre seg opp en mening om et forhold, en tilstand, en hendelse, en utvikling eller lignende;
    bedømme
    Eksempel
    • vurdere en sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtiden
  5. tenke på (å gjøre noe);
    veie for og imot
    Eksempel
    • nye tiltak må vurderes;
    • vi vurderer å selge huset

Faste uttrykk

  • vurdere sin stilling
    tenke alvorlig på å om en skal trekke seg fra sin stilling eller sitt verv
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    1. fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    2. fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    1. i rett, oppreist stilling
    2. urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

favn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðmr

Betydning og bruk

  1. rom mellom utstrakte armer og brystet
    Eksempel
    • ha favnen full av blomster
  2. gammelt lengdemål (opprinnelig avstanden mellom fingerspissene på to utstrakte armer);
    6 fot;
    1,882 meter
  3. rommål brukt om ved som tilsvarer en vedlengde på 0,6 m og et stabelmål på 2 × 2 meter;
    2,4 m3
    Eksempel
    • kjøpe fem favner ved

Faste uttrykk

Artikkelside

diatonisk

adjektiv

Opphav

av gresk dia- og tonos ‘tone’; av dia-

Betydning og bruk

om tonerekke: som følger en bestemt dur- eller mollskala;
til forskjell fra kromatisk (1)
Eksempel
  • avstanden mellom diatoniske halvtoner veksler, mens avstanden mellom kromatiske halvtoner er konstant

Faste uttrykk

  • diatonisk skala
    skala som deler oktaven i fem heltoner og to halvtoner, ordnet slik at det alltid er minst to heltoner mellom hver halvtone
Artikkelside

supermåne

substantiv hankjønn

Opphav

av super-

Betydning og bruk

fullmåne (1) når avstanden til jorda er kortest
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

avstand

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘det å stå langt unna (noko)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • avstanden mellom hjula er to meter;
    • avstanden til gjerdet er fire meter;
    • kjenne nokon att på stor avstand;
    • Noreg er eit land med store avstandar
  2. i overført tyding: stort skilje;
    Døme
    • halde avstand til dei underordna;
    • stor avstand mellom foreldre og barn;
    • få noko på avstand

Faste uttrykk

  • halde avstand til
    vere reservert overfor
  • halde på avstand
    hindre i å kome for nær inn på livet
  • halde seg på avstand frå
    unngå å ha for mykje å gjere med (noko eller nokon)
  • ta avstand frå
    seie seg sterkt usamd med eller i
Artikkelside

sekundering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hjelp frå ein sekundant i ein idrettskonkurranse eller liknande, til dømes med opplysningar om stillinga og avstanden til konkurrentane
Døme
  • løparen fekk sekundering i den siste bakken før mål
Artikkelside

vurdere

vurdera

verb

Opphav

omlaging av eldre dansk vurde ‘vurdere, døme om’

Tyding og bruk

  1. fastsetje ein viss (økonomisk) verdi
    Døme
    • vurdere verdien på ein bustad
  2. gjere eit (omtrentleg) overslag over storleiken, omfanget eller kvaliteten av noko
    Døme
    • vurdere avstanden til nærmeste hytte
  3. tilleggje noko eller nokon ein viss verdi;
    verdsetje
    Døme
    • han vurderte andre høgt;
    • bli vurdert i høve til dei andre
  4. gjere seg opp ei meining om eit forhold, ein tilstand, ei hending, ei utvikling eller liknande;
    døme om
    Døme
    • vurdere ei sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtida
  5. tenkje på (å gjere noko);
    vege for og imot
    Døme
    • nye sysselsetjingstiltak må vurderast;
    • eg har vurdert å selje bilen

Faste uttrykk

  • vurdere stillinga si
    tenkje alvorleg på å trekkje seg frå stillinga si eller vervet sitt
Artikkelside

kule 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Kugel

Tyding og bruk

  1. geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
  2. stor eller liten, hol eller massiv lekam som liknar ei kule (1, 1)
  3. Døme
    • kulene peip rundt øyra;
    • bli råka av ei kule
  4. Døme
    • bli norsk meister i kule

Faste uttrykk

  • gå/kome som ei kule
    røre seg i stor fart
    • ho kom som ei kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som ei kule
  • sitje som ei kule
    fungere perfekt
    • sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside

famn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðmr

Tyding og bruk

  1. rom mellom to opne armar og brystet
    Døme
    • ha famnen full av blomstrar
  2. gammalt lengdemål (opphavleg avstanden mellom fingerspissane på to utstrekte armar);
    6 fot;
    1,882 meter
  3. rommål brukt om ved som svarer til ei vedlengd på 0,6 m og eit stabelmål på 2 × 2 meter;
    2,4 m3
    Døme
    • kjøpe fem famnar ved

Faste uttrykk

Artikkelside

supermåne

substantiv hankjønn

Opphav

av super-

Tyding og bruk

fullmåne (1) når avstanden til jorda er kortast
Artikkelside

taksameter

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av latin taxa ‘vurdering’ og -meter

Tyding og bruk

apparat (i taxi) som syner taksten for avstanden ein har køyrt
Artikkelside

slaglengd, slaglengde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avstanden mellom øvste og nedste posisjon for stempelet i ein motor eller liknande
Artikkelside

ekkolodd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lodd (1

Tyding og bruk

apparat til å måle avstanden frå ei vassoverflate til botnen, ein fiskestim eller liknande ved hjelp av lydbølgjer
Døme
  • dei har kartlagt nesten heile fjorden med ekkolodd
Artikkelside

establishment

substantiv inkjekjønn

Uttale

estæbˊlisjment

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

nemning for dei institusjonane, klassene og kreftene som står for autoritet, tradisjon og status quo i eit samfunn
Døme
  • mange meiner avstanden mellom det politiske establishementet og folk flest er altfor stor
Artikkelside