Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
66167 treff
Bokmålsordboka
32426
oppslagsord
av
1
I
,
AV
forkorting
Betydning og bruk
forkorting for
audiovisuell
Artikkelside
av
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
af
Betydning og bruk
står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse
eller
for det som noe blir skilt fra
Eksempel
falle av hesten
;
hogge grenene av treet
;
ikke komme av flekken
;
gå ut av huset
;
stå opp av senga
;
komme ned av fjellet
;
slite helsa av seg
;
komme ut av kontroll
står til betegnelse for opphav
Eksempel
være av samme slekt
;
abortloven av 1978
;
ny av året
;
ha glede av noe
;
lære av sine feil
;
et musikkstykke av Edvard Grieg
;
leie et hus av noen
står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
Eksempel
syk av sorg
;
klok av skade
;
gjøre noe av fri vilje
;
det lysner av dag
;
melde avbud på grunn av sykdom
;
være avhengig av andre
;
av sammenhengen ser vi at …
;
ha et inntrykk av at …
står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
Eksempel
en ring av gull
;
leve av fiske
;
ta i av alle krefter
;
være av samme mening
;
i en fart av 80 km i timen
;
han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
står til betegnelse for en helhet eller mengde
Eksempel
hver og en av oss
;
for mye av det gode
;
penger har jeg nok av
;
ta sin del av kaka
;
mange av sakene
;
i løpet av dagen
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
norsk av ætt og sinn
;
liten av vekst
brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
Eksempel
eieren av gården
;
være datter av en bonde
;
sitte ved enden av bordet
;
summen av to tall
;
fordelen av å ha erfaring
står til det logiske subjektet i setningen
Eksempel
boka er skrevet av en kjent forfatter
;
uttrykket er brukt av mange
står til en karakteristikk
Eksempel
en mann av få ord
;
en målskårer av rang
brukt i visse uttrykk der
av
er omtolkning av
opphavlig
norrønt
at
(
eller
dansk
ad
)
;
jamfør
ad
(
1
I)
Eksempel
han er sin far opp av dage
;
én av gangen
brukt i uttrykk for mengde
Eksempel
ni av ti ganger
;
ha bilen full av tyvegods
står til noe eller noen som blir formål for handling
Eksempel
fredning av kulturminner
;
han gjorde narr av henne
står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
Eksempel
være redd av seg
;
de var triste og ute av seg
står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
Eksempel
en thriller av en håndballkamp
;
et råskinn av en langrennsløper
brukt som
adverb
: bort, i vei, til side, unna
;
jamfør
av sted
Eksempel
veien bøyer av sørover
;
ta av til venstre
;
vike av fra den rette veien
;
legge av penger
brukt som
adverb
: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
Eksempel
ta av lokket
;
gå av bussen
;
ta av seg skoene
;
skille seg av med noe
;
skrive av noe
brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
Eksempel
slå av radioen
;
skru av lyden på fjernsynet
brukt som
adverb
: betegner at noe avtar eller får et resultat
Eksempel
blomstre av
;
stilne av
;
fyre av et gevær
;
det blir ingenting av det
Faste uttrykk
av og til
nå og da, til sine tider
av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selv
fra … av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen av
;
fra nå av
Artikkelside
lenge
2
II
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lengi
, av
lang
Betydning og bruk
(i) lang tid
Eksempel
det ble
lenge
å vente
;
vi blir ikke
lenge
;
hvor
lenge
har du igjen av studiene?
lenge
før noe
;
lenge
etter noe
;
en slik gutt skal en lete
lenge
etter
;
det er ikke
lenge
til jul
;
møtet varte lenger enn det skulle
;
i søskenflokken var det lillesøsteren som levde lengst
Faste uttrykk
ha lenge igjen
ha lang tid igjen å leve
han har ikke
lenge
igjen
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nýr
Betydning og bruk
som er laget
eller
kommet til for kort tid siden
;
som bare har vært i bruk en kort tid
;
motsatt
gammel
Eksempel
bilen er flunkende ny
;
disse buksene er helt nye
;
de har bygget seg nytt hus
;
være ny i tjenesten
;
godt nytt år!
utstyret er av nyere dato
;
vise fram sin nyeste oppfinnelse
hittil ukjent
Eksempel
botanikerne har funnet flere nye arter
som skiller seg fra det som kommer før
Eksempel
et nytt og bedre liv
;
saken tok en ny vending
som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
Eksempel
en ny regjering
;
begynne på ny linje
som kommer igjen i en annen form,
for eksempel
omarbeidet, forbedret, økt
eller lignende
;
fornyet
Eksempel
nye krefter
;
han regnes for en ny Ibsen
Faste uttrykk
den nye verden
de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
fra nytt av
fra begynnelsen av
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på ny
om igjen
kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
av betydelig utstrekning eller omfang
;
diger, dryg, svær
;
motsatt
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Eksempel
store
hus
;
vokse seg
stor
og sterk
;
være
stor
for alderen
;
en
stor
by
;
de største landene i verden
;
en
stor
flokk
;
en
stor
familie
;
et
stort
smil
;
kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg
;
betydelig
,
omfattende
Eksempel
en
stor
bedrift
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
tjene
store
penger
;
en
stor
del av innbyggerne
;
stor
forskjell
;
i
stor
målestokk
;
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
ikke spise
stort
brukt
som adverb
:
hun gledet seg
stort
over suksessen
;
glede seg
stort
til noe
;
dominere
stort
brukt som
substantiv
kjøpe inn i
stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
et beløp,
stort
kr 45 000
;
huset er 104 m
2
stort
viktig
,
vesentlig
(1)
Eksempel
tidens
store
politiske spørsmål
;
det
store
spørsmål er…
;
en
stor
dag
;
trekke opp de
store
linjene
;
i
store
trekk
;
arbeide for større rettferdighet
;
en
stor
glede
;
en
stor
sorg
;
med største fornøyelse
høy
(
2
II
, 3)
Eksempel
ha
store
tanker om noen eller noe
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Eksempel
bruke
store
ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
dyktig, berømt
Eksempel
en
stor
vitenskapsmann
;
en
stor
idrettsutøver
;
en av våre største skuespillere
brukt som
substantiv
det blir nok noe
stort
av henne
overmodig
Eksempel
være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
du er en
stor
tosk
;
han var en
stor
unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
ikke være
stort
vant
;
holde et
stort
selskap
full, hel
Eksempel
den
store
kjærligheten
;
det
store
tomrom
ikke
smålig
(1)
Eksempel
være
stor
nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse
eller lignende
Eksempel
du
store
Gud!
du store verden!
du
store
min!
Faste uttrykk
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste
;
til sammen
;
alt i alt
,
stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer
;
nesten bare
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer
;
være mild og overbærende
se
stort
på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
lille oktav
og to oktaver under
enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene
;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord
;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen
Artikkelside
vann
1
I
,
vatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vatn
, beslektet med
våt
Betydning og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
Eksempel
den kjemiske formelen for vann er H
2
O
vann
(
1
I
, 1)
i mer eller mindre ren tilstand
Eksempel
drikke et glass
vann
;
du kan drikke
vannet
fra springen
;
fylle opp vann i badekaret
som etterledd i ord som
boblevann
kildevann
oppvaskvann
samling av
vann
(
1
I
, 2)
i naturen
Eksempel
det er mye vann i elva
;
vannet skvulpet mot skroget
;
vi må sette båten på vannet
;
det er 20 °C i vannet
som etterledd i ord som
ferskvann
flomvann
grunnvann
saltvann
vannflate
Eksempel
svømme under
vannet
mindre innsjø
Eksempel
landskapet er fullt av bekker og små
vann
;
turfølget slo leir ved et lite vann
;
de stoppet ved flere av vannene langs stien
som etterledd i ord som
fiskevann
fjellvann
småvann
kroppsvæske som ligner
vann
(
1
I
, 1)
Eksempel
vannet
er gått
;
ha vann i kneet
Faste uttrykk
blod er tykkere enn vann
slektskap betyr mer enn vennskap
bløtt vann
kalkfattig vann
;
mykt vann
bære vann i såld
drive med noe nytteløst
fiske i rørt vann
utnytte en forvirret situasjon til egen fordel
få vann på mølla
få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før
;
bli ivrig
kritikerne fikk vann på mølla etter tapet
gå for lut og kaldt vann
få for lite stell og omsorg
ungene gikk for lut og kaldt vann
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
gå i vannet
bade
det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
falle i vannet
padleturen endte med at vi gikk i vannet
dumme seg ut
;
mislykkes
jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
gå over bekken etter vann
gå langt bort etter noe som er nær ved
løse et problem unødig tungvint
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet
;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
hardt vann
kalkholdig vann
helle/slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
;
skuffe
holde vann
ikke la vann trenge gjennom
;
være vanntett
båten holdt ikke vann
tåle nærmere undersøkelse
;
være logisk eller rimelig
vi må undersøke om argumentene holder vann
late vannet
tisse, urinere
legge inn vann
ordne det slik at en få vann i springen innendørs
;
føre ledning for rennende vann inn i hus
vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
mykt vann
kalkfattig vann
;
bløtt vann
prelle av som vann på gåsa
ikke ha noen virkning
kritikken prellet av som vann på gåsa
på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om
;
ille ute
;
som innebærer risiko
;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
sitte på vann og brød
sitte i fengsel
skremme vannet av noen
gjøre noen veldig redd
vi kledde oss ut som spøkelser og skremte vannet av naboene
som ild og vann
totalt ulike
de to søsknene er som ild og vann
som ringer i vannet
om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange
;
som ild i tørt gress
som å skvette vann på gåsa
aldeles nytteløst, bortkastet
stille vann har dypest grunn
den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
til vanns
på vannet
;
på sjøen
fartøyet går like godt til vanns som til lands
trives som fisken i vannet
være i sitt rette element
;
ha det bra
trå vannet
holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
de må bare trå vannet enn så lenge
være like som to dråper vann
være så like at en ikke kan skille den ene fra den andre
;
være
identiske
far og sønn var like som to dråper vann
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
forverre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
verre
Betydning og bruk
gjøre verre, dårligere
;
forringe
Eksempel
påkjenninger vil
forverre
tilstanden
brukt som adjektiv
tilstanden er forverret
;
folk har fått forverrede kår
Faste uttrykk
forverre seg
blir verre, dårligere
tilstanden har forverret seg dramatisk
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
del av en helhet
;
del
(1)
,
bit
(
2
II
, 2)
,
parti
(1)
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
skjære to små stykker av kaka
;
et
stykke
av åkeren
;
lese et
stykke
av en bok
enkelt ting
eller
individ av flere lignende
;
stykk
;
forkortet
stk
Eksempel
eplene koster to kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noe
som etterledd i ord som
arvestykke
del av vei
;
strekning
(2)
Eksempel
hytta lå et
stykke
fra sjøen
;
hun fulgte meg et
stykke
før hun snudde
i overført betydning
: del av lengre prosess eller tidsperiode
Eksempel
de har kommet et stykke opp i årene
;
han har et godt stykke igjen før han kan slå de beste
(kortere) tekst
;
artikkel
(1)
,
innlegg
(4)
, fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
som etterledd i ord som
aktstykke
skriftstykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et fantastisk
stykke
av Ibsen
;
spille
stykker
av Grieg
som etterledd i ord som
kinostykke
musikkstykke
teaterstykke
arbeid
eller
oppgave som er i gang
eller
som er utført
;
verk
(
2
II
, 1)
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
som etterledd i ord som
karsstykke
kunststykke
mesterstykke
regnestykke
svennestykke
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
et stykke på vei
i noen utstrekning
;
til en viss grad
;
delvis
jeg kan et stykke på vei være enig
;
huslånet hjalp dem et stykke på vei
i det stykket er de like
på det punktet er de like
i stumper og stykker
i veldig små biter
;
i fillebiter
rive i stumper og
stykker
;
berget ble sprengt i stumper og stykker
i stykker
i ulike biter
;
fra hverandre
rive kontrakten i stykker
;
huset ble sprengt i stykker
;
vasen falt i gulvet og gikk i stykker
;
stolen har falt i stykker og blitt ubrukelig
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
;
når alt kommer til alt
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
i all hast
Betydning og bruk
raskt og ofte overfladisk
;
Se:
hast
Eksempel
i all hast pakket de sammen og dro av gårde
Artikkelside
gjennomgripende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
gjennomgripe
etter
tysk
durchgreifen
Betydning og bruk
omfattende
,
grundig
;
dyptgående
(2)
Eksempel
en
gjennomgripende
analyse
Artikkelside
Nynorskordboka
33741
oppslagsord
av
1
I
,
AV
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
audiovisuell
Artikkelside
av
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
af
Tyding og bruk
står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle
eller
for det som noko blir skilt frå
Døme
dette av hesten
;
hogge greinene av treet
;
ikkje kome av flekken
;
gå ut av huset
;
kome opp av vatnet
;
kome ned av fjellet
;
slite helsa av seg
;
kome ut av kontroll
står til nemning for opphav
Døme
vere av same ætta
;
abortlova av 1978
;
ny av året
;
lære av noko
;
ha glede av noko
;
få låne noko av nokon
;
ein roman av ein debutant
står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
Døme
sjuk av sorg
;
klok av skade
;
skjemmast av noko
;
gjere noko av fri vilje
;
det lyser av dag
;
melde avbod på grunn av sjukdom
;
vere avhengig av nokon
;
av samanhengen ser vi at …
;
ha eit inntrykk av at …
står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
Døme
ein ring av gull
;
leve av fiske
;
ta i av alle krefter
;
vere av same meining
;
i ein fart av 80 km i timen
;
kan du ta eit bilete av meg?
står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
Døme
kvar og ein av oss
;
for mykje av det gode
;
pengar har eg nok av
;
resten av dagen
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
norsk av ætt og sinn
;
liten av vekst
brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
Døme
eigaren av ein gard
;
kven er du dotter av?
sitje ved enden av bordet
;
summen av to tal
;
føremonen av å ha gode evner
står til det logiske subjektet i setninga
Døme
boka er skriven av ein kjend forfattar
;
han var likt av alle
står til ein karakteristikk
Døme
ein mann av få ord
;
ein formidlar av rang
brukt i visse
uttrykk
som omtolking av
opphavleg
norrønt
at
(
eller
dansk
ad
)
Døme
le av noko
;
gå inn av døra
brukt i uttrykk for mengd
Døme
97 av 100 gonger
;
vere full av lovord
står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
Døme
restaurering av kulturminne
;
ho gjorde narr av han
står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
Døme
vere redd av seg
;
han var uroleg og ute av seg
står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
Døme
ein thriller av ein fotballkamp
;
ein brande av ein kar
brukt som
adverb
: bort, i veg, til sides, unna
;
jamfør
av stad
Døme
smyge seg av
;
vegen bøyer av sørover
;
ta av til venstre
;
vere av etter ved og vatn
;
vike av frå den rette linja
;
skremme nokon av
;
leggje av pengar
;
kvar skal du av?
brukt som
adverb
: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
Døme
ta av loket
;
gå av på neste stasjon
;
ta av seg skoa
;
slite av eit tau
;
skilje seg av med noko
;
venje ein av med noko
;
setje av pengar til noko
;
skrive av noko
brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
Døme
slå av varmen
;
skru av lyset
brukt som
adverb
: viser at noko minkar eller får eit resultat
Døme
bløme av
;
stilne av
;
fyre av eit skot
;
det blir det ikkje noko av
Faste uttrykk
av og til
stundom
,
innimellom
(4)
, no og då
av seg sjølv
ved eiga kraft
dette vil gå av seg sjølv
frå … av
i
uttrykk
for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
frå morgonen av
;
frå no av
Artikkelside
årvand
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
år
(
3
III)
og
vand
(
2
II)
Tyding og bruk
om jord og veksestad: som gjev ujamn, usikker avling frå år til år
;
motsett
årsikker
Døme
ein årvand åker
Artikkelside
vanske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vand
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er vanskeleg eller komplisert
;
vanskeleg situasjon
;
hindring
(2)
,
problem
Døme
dei er komne i økonomiske vanskar
;
eg har møtt ein del vanskar i livet
;
elevane laga vanskar for læraren
;
vi må vinne over vanskane
Artikkelside
vande
2
II
vanda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanda
;
av
vand
(
2
II)
Tyding og bruk
ikkje like
;
vrake
(1)
,
forkaste
Døme
vande maten
velje
Døme
ha noko å vande i
Artikkelside
vand
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vandr
,
opphavleg
‘bakvend’
;
truleg av
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
vanskeleg, innfløkt
Døme
det er vandt å vite
;
ei vand bok
kresen
Døme
vand på maten
Artikkelside
vand
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
venje
Tyding og bruk
som er komen i vane med noko
;
van
(
3
III
, 1)
Døme
vere
vand
til hardt arbeid
;
dei er vande med mykje trening
som har røynsle
;
øvd
,
røynd
(
2
II)
,
erfaren
;
van
(
3
III
, 2)
Døme
vande
fiskarar får arbeid
;
bakaren kjevlar ut deigen med vande hender
som hender ofte
;
som er alminneleg
;
sedvanleg
Døme
finne sin
vande
plass
;
arbeidet gjekk sin vande gang
Faste uttrykk
vere godt vand
ha pleidd å leve under gode tilhøve
;
vere bortskjemd
dei er godt vande etter den lange ferien
Artikkelside
sleim
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg fornorsking av
III slem
Tyding og bruk
lei
(
3
III)
,
meinsleg
,
vond
Døme
ein sleim fyr
mødesam
,
tung
,
vand
(
2
II)
Døme
ein sleim stein å få bort
dugande
;
lettnæm
Artikkelside
benden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
bende
(
2
II)
Tyding og bruk
meinsleg
,
vand
(
2
II)
,
vrang
Artikkelside
vaske
vaska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaska
Tyding og bruk
gjere rein med vatn
eller
anna væske (og såpe)
;
tvette
(
2
II)
,
två
Døme
vaske klede
;
han vaskar hendene sine
;
ho vaska seg i andletet
;
eg har vaska over golvet
vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
vaske ut gull frå elvesanden
skylje, strøyme, fosse (over)
Døme
sjøane vaska over båten
;
bølgjene vaska oppover stranda
fjerne eller rette på noko
;
jamfør
språkvaske
endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre
;
jamfør
grønvaske
og
kvitvaske
(2)
Døme
vaske svarte pengar
Faste uttrykk
gut som har vaska seg
noko til kar
vaske ned
vaske grundig
;
ha storreingjering
vaske ned huset
vaske opp
vaske tallerkar, bestikk og anna
;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside
1
2
3
…
3375
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
3375
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100