Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
23 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

arte

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    ta form, utvikle seg, gå (slik eller slik); skikke seg
    • det arter seg forskjellig fra person til person;
    • ingen vet hvordan framtiden vil arte seg;
    • slik forholdene artet seg;
    • arte seg vel
Artikkelside

art

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

Betydning og bruk

  1. egenskapene til noe eller noen;
    Eksempel
    • skadens art;
    • et problem av åndelig art;
    • være av en slik art at …;
    • syltetøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
    Eksempel
    • artenes opprinnelse;
    • utrydningstruede arter;
    • en art i bjørnefamilien
  3. medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
    Eksempel
    • det er vanskelig å endre arten sin
Artikkelside

kart 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk carte og latin c(h)arta; fra gresk khartes ‘papir’

Betydning og bruk

  1. grafisk framstilling av en del av jordoverflaten (eller stjernehimmelen)
    Eksempel
    • geologisk kart;
    • et kart over Rondane;
    • lese kart;
    • tegne kart
  2. Eksempel
    • en rekke saker står på kartet i dag

Faste uttrykk

  • kartet stemmer ikke med terrenget
    teorien stemmer ikke med virkeligheten
  • sette noe på kartet
    gjøre noe synlig og kjent
    • sette Norge på kartet når det gjelder energiløsninger
Artikkelside

erle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ertla, diminutiv av arta ‘krikkand’

Betydning og bruk

  1. insektetende spurvefugl i erlefamilien;
    Motacilla
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

arte

arta

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    utvikle seg, ovre seg
    • det arta seg betre enn venta;
    • vi anar ikkje korleis det vil arte seg;
    • samspelet kan arte seg svært ulikt;
    • arte seg vel
Artikkelside

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si
Artikkelside

rosenkål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

varietet av arta dyrka kål med små, grøne hovud;
Brassica oleracea gemmifera
Døme
  • plante brokkoli og rosenkål i hagen
Artikkelside

sitrontre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tre av arta Citrus limon
  2. kvitt, tettvakse trevyrke av det vestindiske treet Erithalis fruticosa i maurefamilien
Artikkelside

tiur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þiðurr

Tyding og bruk

  1. hanndyr av arta storfugl;
    til skilnad frå røy (1)
    Døme
    • jakte etter røy og tiur
Artikkelside

blåstål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av ei art leppefisk med blåfarga mønster;
Labrus mixtus;
til skilnad frå raudnebb
Døme
  • blåstål og raudnebb er hann og ho av same arta
Artikkelside

sviske

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; opphavleg latin damascena (pruna) ‘(plomme) frå Damaskus’

Tyding og bruk

  1. tørka plomme av arta Prunus domestica
    Døme
    • steinfrie svisker;
    • borte som ei sviske – brått heilt borte
  2. noko (altfor) inderleg, veltilpassa, vellydande og liknande
    Døme
    • spele svisker frå populærmusikken
Artikkelside

kart 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk carte og latin c(h)arta; frå gresk khartes ‘papir’

Tyding og bruk

  1. grafisk framstilling av ein del av jordyta (eller stjernehimmelen)
    Døme
    • geologisk kart;
    • eit kart over Hardangervidda;
    • lese kart;
    • teikne kart
  2. Døme
    • kva står på kartet i dag?

Faste uttrykk

  • kartet stemmer ikkje med terrenget
    teorien stemmer ikkje med røynda
  • setje noko på kartet
    gjere noko synleg og kjent
    • eit flott arrangement som set kommunen på kartet
Artikkelside

høne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǿna

Tyding og bruk

  1. hoe av arta tamhøns eller ulike andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • ha høner;
    • kaklande høner;
    • hanen spankulerer midt i flokken av høner
  2. hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
  3. i namn på insekt

Faste uttrykk

  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • kva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
    • det blir som spørsmålet om høna og egget
Artikkelside

alke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt alka

Tyding og bruk

svart og kvit sjøfugl av slekta Alca i alkefamilien, særleg om arta Alca torda

Faste uttrykk

  • full som ei alke
    etter det vaggande ganglaget til alka: svært full (3), drukken
Artikkelside