Bokmålsordboka
erle
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en erle | erlen | erler | erlene |
| hunkjønn | ei/en erle | erla | ||
Opphav
norrønt ertla, diminutiv av arta ‘krikkand’Betydning og bruk
- insektetende spurvefugl i erlefamilien;Motacilla