Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
240 treff

Bokmålsordboka 122 oppslagsord

art

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

Betydning og bruk

  1. egenskapene til noe eller noen;
    Eksempel
    • skadens art;
    • et problem av åndelig art;
    • være av en slik art at …;
    • syltetøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
    Eksempel
    • artenes opprinnelse;
    • utrydningstruede arter;
    • en art i bjørnefamilien
  3. medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
    Eksempel
    • det er vanskelig å endre arten sin
Artikkelside

arte

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    ta form, utvikle seg, gå (slik eller slik); skikke seg
    • det arter seg forskjellig fra person til person;
    • ingen vet hvordan framtiden vil arte seg;
    • slik forholdene artet seg;
    • arte seg vel
Artikkelside

artskryssing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

artskrysning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å krysse et individ av en art med et individ av en annen art
Artikkelside

variabilitet

substantiv hankjønn

Opphav

av variabel (2

Betydning og bruk

  1. det at noe varierer eller er variabelt;
    skiftende tilstand
    Eksempel
    • de ulike målingene er bare utslag av naturlig variabilitet
  2. i biologi: det at en art plante eller dyr avviker fra en annen som tilhører samme art
Artikkelside

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av varius; jamfør varia

Betydning og bruk

  1. i biologi: undergruppe av en art;
    forkortet var.
  2. i språkvitenskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrenset) art av språk
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
    • utstyret er av nyere dato;
    • vise fram sin nyeste oppfinnelse
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

kroppskunst

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk body art

Betydning og bruk

  1. kunst der egen eller andres kropp brukes som medium
  2. utsmykning av kropp med tatovering, piercing eller lignende
Artikkelside

konseptkunst

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk conceptual art

Betydning og bruk

kunstretning som benytter installasjoner for å formidle konsepter;
Artikkelside

tresort

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

art av plantegruppa tre (1, 1);
Eksempel
  • tresortene bjørk, gran og furu
Artikkelside

xenogami

substantiv hankjønn

Opphav

av xeno- og -gami

Betydning og bruk

i botanikk: pollinering av en blomst med pollen fra en annen blomst av samme art;
Artikkelside

Nynorskordboka 118 oppslagsord

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si
Artikkelside

arte

arta

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    utvikle seg, ovre seg
    • det arta seg betre enn venta;
    • vi anar ikkje korleis det vil arte seg;
    • samspelet kan arte seg svært ulikt;
    • arte seg vel
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar
Artikkelside

variabilitet

substantiv hankjønn

Opphav

av variabel (2

Tyding og bruk

  1. det at noko varierer eller er variabelt;
    skiftande tilstand
    Døme
    • dei ulike målingane er berre utslag av naturleg variabilitet
  2. i biologi: det at ei art plante eller dyr avvik frå ei anna som høyrer til same art
Artikkelside

tresort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

art av plantegruppa tre (1, 1);
Døme
  • tresortane furu og eik
Artikkelside

-gen 2

adjektiv

Opphav

frå gresk ‘fødd, av ei viss art’; samanheng med gen

Tyding og bruk

  1. suffiks i adjektiv som skildrar at noko er av ein bestemt slag;
    i ord som homogen og heterogen
  2. suffiks brukt til å lage adjektiv som fortel korleis noko er laga, skapt eller fremkalla;
    i ord som autogen, endogen og iatrogen
Artikkelside

-an 3

adjektiv

Opphav

av latin -anus

Tyding og bruk

suffiks som uttrykkjer noko av slik art eller med slike eigenskapar som er nemnde i førsteleddet;
til dømes human og simultan
Artikkelside

tunefluge

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Tune i Østfold

Tyding og bruk

art av knott (2 som særleg finst i Østfold;
Simulium truncatum
Artikkelside

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    2. av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

toleransegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kor mykje ein toler av noko
  2. grense for det ein art eller organisme toler av variasjon av ein miljøfaktor
  3. mål for mengd av biocid som er tillaten i matvarer
Artikkelside