Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

armere

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare av arma ‘utstyr, våpen’

Betydning og bruk

  1. styrke bygningsdel eller lignende med armering (2)
    Eksempel
    • armere en kabel;
    • armert betong
  2. militært: utruste, væpne festning eller fartøy;
    gjøre mine, torpedo eller lignende i stand til å eksplodere (1)
    Eksempel
    • armere en mine

arm 2

adjektiv

Opphav

norrønt armr, i betydning 2 fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg arme, syndige menneske
  2. Eksempel
    • det arme og fattigslige livet

Faste uttrykk

  • arme riddere
    loffskiver som er dyppet i egg og melk og deretter stekt
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av middelalderlatin armata ‘krigsstyrke’; beslektet med armere

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: samlet landkrigsmakt;
    jamfør hær;
    til forskjell fra marine
    Eksempel
    • Den røde armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke som er utstyrt slik at den selvstendig kan utføre en militær operasjon
    Eksempel
    • 8. armé
  3. i overført betydning: stor mengde, hær (2)
    Eksempel
    • en hel armé av bøssebærere var i sving under innsamlingsaksjonen

bestykke

verb

Uttale

bestykˊke

Opphav

fra tysk; av stykke (1 med betydning ‘stykke skyts, kanon’

Betydning og bruk

utstyre med skyts;
Eksempel
  • fortet er bestykket med ti 70 mm kanoner

armada

substantiv hankjønn

Uttale

armaˊda

Opphav

fra spansk ‘væpnet styrke, krigsflåte’; beslektet med armere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den spanske armada
  2. i overført betydning: uhorvelig mengde
    Eksempel
    • en hel armada av motorsykler

armering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

armeˊring

Betydning og bruk

  1. det å armere
  2. innlegg av stål, jern eller fiber i betong for å øke strekkstyrken;
    forsterkende innlegg i annet materiale enn betong
  3. militært: skyts, ammunisjon eller lignende som en festning eller et skip er armert med

Nynorskordboka 4 oppslagsord

armere

armera

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare, av arma ‘utstyr, våpen’

Tyding og bruk

  1. styrkje bygningsdel eller liknande med armering (2)
    Døme
    • armere ein kabel;
    • armert betong
  2. i militærstell: ruste (2, 2) ut, væpne festning eller krigsfartøy;
    gjere mine, torpedo eller liknande i stand til å eksplodere (1)
    Døme
    • armere ei mine

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av mellomalderlatin armata ‘krigsstyrke’; samanheng med armere

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: samla krigsmakt på land; jamfør hær (1);
    til skilnad frå marine (1) og luftforsvar
    Døme
    • Den raude armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke under sams kommando (3) med evne til å utføre sjølvstendige militære operasjonar
    Døme
    • 8. armé
  3. i overført tyding: stor mengd, hop (1)
    Døme
    • kontoret var utstyrt med ein liten armé av sekretærar

armering

substantiv hokjønn

Uttale

armeˊring

Tyding og bruk

  1. det å armere
  2. innlegg av stål, jern eller fiber i betong for å auke strekkstyrken;
    forsterkande innlegg i anna materiale enn betong
  3. i militærstell: skyts, ammunisjon eller liknande som ei festning eller eit skip er armert med;
    jamfør armere (2)

armada

substantiv hankjønn

Uttale

armaˊda

Opphav

frå spansk ‘væpna styrke, krigsflåte’; samanheng med armere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • den spanske armadaen
  2. i overført tyding: uhorveleg mengd
    Døme
    • ein heil armada av motorsyklar