Bokmålsordboka
bestykke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bestykke | bestykker | bestykka | har bestykka | bestykk! |
| bestykket | har bestykket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bestykka + substantiv | bestykka + substantiv | den/det bestykka + substantiv | bestykka + substantiv | bestykkende |
| bestykket + substantiv | bestykket + substantiv | den/det bestykkede + substantiv | bestykkede + substantiv | |
| den/det bestykkete + substantiv | bestykkete + substantiv | |||