Avansert søk

118 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
    • hun er ikke redd for å miste ansikt;
    • politikeren tapte ansikt i debatten
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

redde ansikt

Betydning og bruk

unngå tap av prestisje;
Sjå: ansikt

miste/tape ansikt

Betydning og bruk

oppleve (offentlig) skam;
Sjå: ansikt, miste
Eksempel
  • hun er ikke redd for å miste ansikt;
  • politikeren tapte ansikt i debatten

skjære ansikt

Betydning og bruk

gjøre grimaser;

opp i ansiktet

Betydning og bruk

direkte, uten omsvøp;
Sjå: ansikt
Eksempel
  • lyve noen opp i ansiktet;
  • le noen rett opp i ansiktet

ansikt til ansikt

Betydning og bruk

rett overfor;
konfrontert med;
Sjå: ansikt
Eksempel
  • sitte ansikt til ansikt med noen;
  • stå ansikt til ansikt med store vansker;
  • stille en ansikt til ansikt med noe

lukket ansikt

Betydning og bruk

ansikt som ikke røper noe;
mørkt eller uttrykksløst ansikt;
Sjå: lukke

bli lang i ansiktet

Betydning og bruk

vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket;

et slag i ansiktet

Betydning og bruk

sterk, uventet krenkelse;
Se: ansikt

vise sitt sanne ansikt

Betydning og bruk

vise hvem en egentlig er;

Nynorskordboka 29 oppslagsord

ansikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk , opphavleg ‘det ein ser på’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • eit kjent ansikt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • her kan du møte kjende ansikt

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett imot kvarandre
    • stå ansikt til ansikt
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentleg) skam
    • skandalen gjorde at dei tapte ansikt;
    • avgjerdsla førte til at eg mista ansikt
  • opp i ansiktet
    til ein annan på ein beintfram måte
    • lyge ein rett opp i ansiktet;
    • ho ler han opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjere ansikt
    lage stygge grimasar
  • slag i ansiktet
    sterk, uventa krenking
    • situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet
  • vise sitt sanne ansikt
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

redde ansikt

Tyding og bruk

unngå tap av prestisje;
Sjå: ansikt

slag i ansiktet

Tyding og bruk

sterk, uventa krenking;
Sjå: ansikt
Døme
  • situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet

opp i ansiktet

Tyding og bruk

til ein annan på ein beintfram måte;
Sjå: ansikt
Døme
  • lyge ein rett opp i ansiktet;
  • ho ler han opp i ansiktet

miste/tape ansikt

Tyding og bruk

oppleve (offentleg) skam;
Sjå: ansikt
Døme
  • skandalen gjorde at dei tapte ansikt;
  • avgjerdsla førte til at eg mista ansikt

skjere ansikt

Tyding og bruk

lage stygge grimasar;
Sjå: ansikt

ansikt til ansikt

Tyding og bruk

rett imot kvarandre;
Sjå: ansikt
Døme
  • stå ansikt til ansikt

vise sitt sanne ansikt

Tyding og bruk

vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har;
Sjå: ansikt

glaning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å glane (1
    Døme
    • tanketom glaning ut av vindauget
  2. det som folk kan sjå
    Døme
    • stå midt i glaninga
  3. Døme
    • slå til nokon midt i glaninga

gallionsfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. utskoren figur på ein gallion (2)
  2. i overført tyding: framskoten person utan reell makt;
    ansikt utetter
    Døme
    • kongen var berre ein gallionsfigur