Bokmålsordboka
stillits
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stillits | stillitsen | stillitser | stillitsene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra tsjekkisk etter fuglens lokketoneBetydning og bruk
liten fugl i finkefamilien med rødt ansikt og et gult felt på vingene;
Carduelis carduelis