Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ane uråd

Betydning og bruk

etter tysk: merke at noe er galt;
Se: uråd
Artikkelside

uråd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt úráð ‘skadelig råd, misgjerning’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vite råd for uråd

Faste uttrykk

  • ane uråd
    merke at noe er galt
    • lyden fikk henne til å ane uråd
  • være uråd
    være umulig eller ugjennomførlig
    • det er uråd å ta seg fram i uværet
Artikkelside

lunte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘fille’

Betydning og bruk

ledning til å tenne en sprengladning
Eksempel
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
Artikkelside

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside

lukte lunta

Betydning og bruk

ane uråd;
få mistanke;
Sjå: lukte, lunte
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

ane uråd

Tyding og bruk

etter tysk: merke at noko er gale fatt;
Sjå: uråd
Artikkelside

uråd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úráð

Tyding og bruk

  1. dårleg eller vondkynt råd;
    vanskeleg eller farleg stode
    Døme
    • vite råd for (el. mot) uråd
  2. Døme
    • det er uråd å greie dette på så kort tid

Faste uttrykk

  • ane uråd
    merke at noko er gale fatt
    • synet fekk han til å ane uråd
  • vere uråd
    vere umogleg;
    ikkje la seg gjere
    • det er uråd å greie dette på så kort tid
Artikkelside

lunte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘fille’

Tyding og bruk

leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
Artikkelside

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
Artikkelside

ane 2

ana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ha ei (veik) kjensle av;
ha ein tanke om;
ha kjennskap til
Døme
  • eg aner ikkje kvar dei er;
  • ane uråd;
  • du aner ikkje kor trøyttande det er;
  • eit eventyr ein berre aner konturane av
  • ha mistanke om
    • det ante meg at du ville kome

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    vere heilt ubudd på noko som hender
Artikkelside

lukte lunta

Tyding og bruk

ane uråd;
få mistanke;
Sjå: lukte, lunte
Artikkelside