Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
32 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

vaker

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk; beslektet med vake (3

Betydning og bruk

  1. pølseformet vimpel som viser vindretningen
    Eksempel
    • vakeren på flyplassen
  2. flytebøye, flyter (1)
    Eksempel
    • vakeren på garnet
  3. liten vimpel i mastetoppen på en seilbåt
    Eksempel
    • vakeren sitter på toppen av masten
Artikkelside

vake 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vaka

Betydning og bruk

  1. det å holde seg våken;
    våking
  2. sammenkomst som varer gjennom natta;
    jamfør valgvake
    Eksempel
    • arrangere vake for Oscar-utdelingen
  3. om eldre forhold: gudstjeneste kvelden eller natta før en kirkelig festdag
Artikkelside

vak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av vake (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vak av fisk
  2. ring i vannflaten etter fisk som vaker
    Eksempel
    • vi så vak i vak bortover vannet
  3. bøye (2, 1) på garn eller not
Artikkelside

våke, vake 2

verb

Opphav

norrønt vaka; jamfør vake (3

Betydning og bruk

  1. ikke (få) sove;
    være eller holde seg våken
    Eksempel
    • våke natt etter natt;
    • våke over en døende
  2. passe på for å verne eller hjelpe
    Eksempel
    • våke over noen;
    • hele kvelden våket han over det lille spedbarnet;
    • bonden våker over avlingene sine
Artikkelside

valgvake

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra svensk; jamfør vake (1

Betydning og bruk

sammenkomst ut over natta for å følge opptellingen av stemmer etter et valg (2)
Artikkelside

intendant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin intendens, av intendere ‘vake over’

Betydning og bruk

  1. offiser som er ansvarlig for intendanturmateriell og lignende ved en avdeling eller et fartøy
  2. forvalter, styrer (særlig ved slott, museum eller lignende)
    Eksempel
    • han er intendant ved kunstforeningen
Artikkelside

-ok

substantiv hankjønn

Opphav

sammenheng med vake (1

Betydning og bruk

etterledd brukt i navn på merkedager og messedager;
i ord som jonsok, larsok og olsok
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

likvake, likvoke, likvòke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: det å vake over ein død person før gravferda
Artikkelside

voke, vòke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vaka; av vake (2

Tyding og bruk

  1. det å halde seg vaken;
    vaking, vake (1, 1)
  2. samkome som varer gjennom natta
  3. om eldre forhold: gudsteneste kvelden eller natta før ein kyrkjeleg festdag;
Artikkelside

vaker

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; samanheng med vake (3

Tyding og bruk

  1. pølseforma vimpel som viser vindretninga
    Døme
    • vakeren på flyplassen
  2. flytebøye, flytar
    Døme
    • vakeren på notet
  3. liten vimpel i mastetoppen på ein seglbåt
    Døme
    • båten har raud vaker
Artikkelside

vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje søv;
    ved fullt medvit
    Døme
    • er du vaken?
    • eg er lys vaken;
    • spetakkelet utanfor heldt meg vaken i natt;
    • filmen var så keisam at ho sleit med å halde seg vaken;
    • liggje vaken og gruble;
    • døgnet har mange vakne timar
  2. som følgjer godt med;
    Døme
    • ha eit vake sinn;
    • ha eit vake auge med det som skjer
Artikkelside

vakekone

substantiv hokjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: kvinne som har som jobb å vake over sjuke eller døyande (om natta)
Artikkelside

vake 2

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. ikkje (få) sove;
    vere eller halde seg vaken
    Døme
    • korkje greie å vake eller sove;
    • heile natta vakte ho over den sjuke
  2. vere på vakt, vere påpasseleg
    Døme
    • vake over nokon;
    • ein lyt vake over rettane sine;
    • binna vaker over ungane sine
Artikkelside

vake 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. det å halde seg vaken;
    vaking;
  2. samkome som varer gjennom natta;
    jamfør valvake
    Døme
    • halde vake for å sjå på olympiske leikar
  3. om eldre forhold: gudsteneste kvelden eller natta før ein kyrkjeleg festdag;
Artikkelside

vakar

substantiv hankjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

person som held seg vaken gjennom natta
Artikkelside

vak 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vak av fisk
  2. ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
    Døme
    • vak i vak bortetter vatnet
  3. bøye (2, 1) eller duvl på garn eller not
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside