Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
76 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
ven
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vænn
,
opprinnelig
‘som gir (god) von om’
Betydning og bruk
med fagert utseende
;
vakker
(1)
,
pen
(1)
Eksempel
en
ven
jente
;
den
veneste
møy og den gildeste kar
brukt som substantiv i utrop:
men kjære
vene
, jeg mente det ikke!
Artikkelside
fager
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fagr
;
samme opprinnelse som
fair
Betydning og bruk
vakker
(1)
,
ven
,
fin
(2)
Eksempel
være ung og
fager
;
en fager bygd
Faste uttrykk
fagre ord og løfter
vakre, men ofte upålitelige løfter
Artikkelside
fastelavn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
fastelaˊven
Opphav
fra
lavtysk
‘kvelden før fasten’
Betydning og bruk
de siste tre dagene før
langfasten
Artikkelside
beleven
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
beleˊven
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er hensynsfull, høflig og selvsikker
;
verdensvant
Eksempel
en
beleven
ung mann
som vitner om dannelse
Eksempel
en beleven væremåte
;
belevne samtaler
Artikkelside
Nynorskordboka
72
oppslagsord
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
;
du blir berre rarare med åra
;
det er den raraste filmen eg har sett
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
sann
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sannr
Tyding og bruk
som samsvarer med det røynlege
;
korrekt, rett
Døme
ei sann historie
;
seie som sant er
;
sant og visst
;
så sant som det er sagt
;
det er sant at bygget er rive
;
prøve å gje eit sannare bilete av noko
brukt som adverb:
snakke sant
brukt når ein brått kjem på
eller
tek seg i noko
Døme
det var sant, eg skulle på møte
ekte, røynleg, verkeleg
Døme
éin sann Gud frå æva og til æva
;
ha ei sann glede av noko
;
ein sann ven
;
eit sant virvar
i stadfestingar og eidar
Døme
det skal eg gjere så sant eg heiter Per
brukt i uttrykk for overrasking
Døme
nei, det er ikkje sant!
truverdig, ærleg
Døme
vere sann og tru mot seg sjølv
Faste uttrykk
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
sant for dyden!
sanneleg
!
sant å seie
ærleg talt
vise sitt sanne andlet
vise kva ein eigenleg vil
eller
kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside
van
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanr
;
samanheng
med
ven
(
1
I)
Tyding og bruk
som er komen i vane med noko
;
vand
(
1
I
, 1)
Døme
vere van med å stå tidleg opp
som har røynsle
;
øvd
,
røynd
(
2
II)
,
erfaren
;
vand
(
1
I
, 2)
Døme
ein van fiskar veit kvar ein bør setje garn
Artikkelside
usvikeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje svik
;
trufast
,
sikker
(2)
,
påliteleg
Døme
ein
usvikeleg
ven
;
ha ei usvikeleg tru på kjærleiken
brukt som
adverb
:
usvikeleg
sikker
Artikkelside
ven
1
I
,
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinr
;
samanheng
med
latin
venus
‘venleik’
Tyding og bruk
person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med
;
særs god kjenning,
kamerat
(1)
Døme
ein god
ven
;
ha mange
vener
;
skal vi vere vener?
møte slekt og
vener
;
hei på deg, gode ven!
ho er ein nær ven av familien
;
eg trur ikkje vi skal vere vener meir
som etterledd i ord som
barndomsven
besteven
hjarteven
omgangsven
brukt som kjæleord:
godt å sjå deg,
venen
min!
kjære venen min
;
gjekk det bra, litle ven?
person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
Døme
skilje mellom ven og fiende
;
bli vener att etter usemja
;
vi treng dragkraft frå våre vener i pressa
;
hund og katt kan vere gode vener
;
ikkje skyt, vi kjem som vener
kjærast
Døme
få seg ein ny
ven
medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
Smiths vener
som etterledd i ord som
pinseven
person som har ei særleg interesse eller glede av noko
Døme
vere ven med naturen
;
ein sann
ven
av gode historier
som etterledd i ord som
dyreven
noregsven
støttespelar
(3)
,
tilhengjar
(1)
;
jamfør
veneforeining
Døme
starte kronerulling blant vener av museet
;
ein mangeårig ven av klubben
person som har positiv omgang med noko
Døme
vi var ikkje heilt ven med ballen i dag
;
eg har aldri vore ven med kroppen min
brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
Døme
ho har eg vore vener med lenge
;
han prøvde å bli vener med den nye sjefen
Faste uttrykk
vår ven
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside
vår ven
Tyding og bruk
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
;
Sjå:
ven
,
vår
Døme
maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside
venepar
,
vennepar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
to personar som er vener med kvarandre
Døme
dei utgjer eit festleg venepar
par
(
1
I
, 3)
som ein er ven med
Døme
ete middag med eit venepar
Artikkelside
veneråd
,
venneråd
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
velmeint
råd
(
3
III
, 2)
frå eller til ein ven
Artikkelside
venehjelp
,
vennehjelp
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hjelp som ein gjev eller får av ein ven
Døme
arrangementet gjekk bra takka vere mykje venehjelp
Artikkelside
ven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænn
,
opphavleg
‘som gjev (god) von’
Tyding og bruk
med fager utsjånad
;
vakker
(1)
,
fager
, fin, pen
Døme
ei ven jente
;
vene blomar
;
den venaste møy og gildaste kar
brukt som substantiv i utrop:
å, kjære vene, skal du det?
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100