Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
40 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. finne eller fastsette vekta eller tyngden av noe
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke;
    • veie seg;
    • veie opp 5 kg poteter
  2. ha en viss vekt;
    Eksempel
    • pakken veier 2 kg;
    • veie under 40 kg
  3. i overført betydning: gi eller tillegge noe en viss verdi (2) eller tyngde (5)
    Eksempel
    • meningene hennes veier tungt;
    • alle fordelene veier opp ulempen
  4. i overført betydning: vurdere ulike muligheter mot hverandre;
    tenke nøye gjennom noe
    Eksempel
    • veie flere hensyn mot hverandre;
    • hun veide for og mot tilbudet om ny jobb
  5. korrigere for systematiske feil og skjevheter;
    jamfør vekte (2)
    Eksempel
    • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie opp for
    motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper;
    kompensere (3) for
    • lavere husleie veide opp for den lange reiseveien
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe;
    jamfør veie sine ord på gullvekt
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

vagge 2

vagga

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

røre seg (seint) frå den eine til den andre sida;
Døme
  • båten vaggar;
  • han vagga langsamt framover;
  • dei sat og vagga fram og tilbake med hovudet
  • brukt som adjektiv:
    • ha ei vaggande gonge
Artikkelside

vage

vaga

verb
kløyvd infinitiv: vaga

Opphav

av vege (2

Tyding og bruk

  1. liggje, stå eller gå ustøtt;
    Døme
    • stå og vage
  2. renne ut og inn
    Døme
    • vage i dørene
Artikkelside

vegbar

adjektiv

Opphav

av vege (2

Tyding og bruk

som kan vegast (2
Døme
  • materiale i vegbare mengder
Artikkelside

vege opp for

Tyding og bruk

motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
Sjå: vege
Døme
  • lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
Artikkelside

vege orda sine

Tyding og bruk

tenkje seg godt om før ein seier noko;
Sjå: ord, vege
Artikkelside

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
    Døme
    • helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • ho vog opp 5 kg poteter
  2. ha ei viss vekt;
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
  3. i overført tyding: gje noko eit visst verd (3, 2) eller ei viss tyngd (5)
    Døme
    • hennar meining veg tungt;
    • alle føremonene vog opp denne ulempa
  4. i overført tyding: vurdere ulike moglegheiter;
    tenkje nøye gjennom noko
    Døme
    • vege fleire omsyn mot kvarandre;
    • han vog for og imot tilbodet
  5. korrigere for systematiske feil og skeivskapar;
    jamfør vekte (2)
  6. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege opp for
    motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
    kompensere (3) for
    • lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko;
    jamfør vege orda sine på gullvekt
Artikkelside

vege 1

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

av veg

Tyding og bruk

  1. lage eller brøyte veg (i snø)
    Døme
    • vege veg
  2. sleppe nokon fram;
    gjere rom
Artikkelside

avveging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vege (2 ulike alternativ opp mot kvarandre;
det å vurdere nøye
Døme
  • ei vanskeleg avveging;
  • ei avveging mellom ulike omsyn
Artikkelside

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

  1. stokk, spett eller liknande som ein bikkar over eit støttepunkt og nyttar som brekkstong (for å heve eller lyfte noko);
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kg
    Døme
    • 1 våg = 36 pund
  3. (skål)vekt
Artikkelside

vægje

vægja

verb

Opphav

norrønt vægja(st), av vægr ‘som vil halle snart til den eine og snart til den andre sida’; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

gje etter, gje seg, vike for
Døme
  • ho vægde ikkje for dei;
  • dei vægde ikkje vêr
Artikkelside