Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

papyrologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Betydning og bruk

vitenskap om tolking av tekst skrevet på papyrus (2) særlig fra det gamle Egypt

informasjonsvitenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap om utvikling, representasjon, gjenfinning og tolking av informasjon i digital form

kremlologi

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på borgen Kreml, det politiske maktsentrum i Russland; jamfør -logi

Betydning og bruk

tolking av den politiske utviklingen i Russland (og det tidligere Sovjetunionen) ut fra handlingene og uttalelsene til den politiske ledelsen i landet

eksegese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk eksegesis ‘fortolkning’

Betydning og bruk

tolking av historisk tekst, særlig bibeltekst;

nærlesing, nærlesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk close reading

Betydning og bruk

i litteraturvitenskap: inngående tolking av en litterær tekst uten hensyn til hvordan den er blitt til

epigrafikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap om tolking av gamle innskrifter;
jamfør epigraf (1)

Nynorskordboka 33 oppslagsord

ut frå

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
med utgangspunkt i;
Sjå: ut
Døme
  • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
  • handle ut frå si eiga interesse

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

tolkingslære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lære om systematisk tolking av ytringar og påstandar;
Døme
  • teologisk tolkingslære;
  • juridisk tolkingslære

tolking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å omsetje munnleg;
    jamfør tolke (1)
  2. det å tolke (2) eller bli tolka
    Døme
    • bokstavleg tolking av teksta
  3. resultat av tolking (2)
    Døme
    • leggje fram ulike tolkingar av romanen

tolkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkari m ‘tolk’

Tyding og bruk

  1. person som legg fram sin analyse eller si tolking av noko;
    jamfør tolking (2)
  2. person som framfører dikt, musikkverk og liknande;
    jamfør tolke (4)

spekulativ

adjektiv

Tyding og bruk

  1. djuptenkt, grublande
    Døme
    • han er ein spekulativ type
  2. som byggjer på rein tenking og ikkje røynsle eller undersøking
    Døme
    • ei spekulativ tolking
  3. som er gjord (berre) for å tene pengar
    Døme
    • spekulative filmar

tekstanalyse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

systematisk gjennomgang av dei ulike elementa i ein tekst (til dømes handling, personar, tema, språklege verkemiddel eller liknande) som grunnlag for tolking av teksten;
litterær, språkleg eller stilistisk analyse (2) av ein tekst

vrengje, vrenge, rengje, renge

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut;
    vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • eg vrengjer av meg sokkane
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde paraplyar
  2. vri (og ska) kroppsdel;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjere om
    Døme
    • vrengje auga;
    • vrengje andletet;
    • eg vrengde opp låsen;
    • sjåføren vrengjer bilen til side
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde gitarriff
  4. (under press) la løynde delar av (kjensle)livet bli synleg for andre;
    Døme
    • ho vrengde sjela si
  5. gje ei rang tolking eller eit rengjebilete av noko;
    Døme
    • vrengje orda;
    • rette det som er vrengt;
    • vrengje på sanninga

Faste uttrykk

  • vrengje seg
    1. vri seg så innsida kjem ut
      • paraplyen vrengde seg
    2. knyte seg av kvalme eller vemjing
      • magen vrengde seg

innforstått

adjektiv

Opphav

etter tysk einverstanden

Tyding og bruk

  1. som kjenner til og godtek usagde premissar
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei innforstått tolking av verket;
      • innforståtte tolkingar av litterære verk
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • kunnskapen deira var innforstått;
      • kunnskapane deira var innforstått
  2. som indirekte uttrykkjer felles forståing
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit innforstått blikk;
      • innforståtte blikk
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • blikket var innforstått;
      • blikka var innforstått
  3. brukt som adverb: på ein måte som indirekte uttrykkjer felles forståing
    Døme
    • ho smilte innforstått

Faste uttrykk

  • vere innforstått med
    vere klar over og godta
    • bøndene var innforstått med at prisen på mjølk måtte ned

etymologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld etymologi
Døme
  • ei etymologisk ordbok;
  • ei etymologisk tolking av eit ord

Faste uttrykk

  • etymologisk skrivemåte
    rettskriving som rettar seg etter den opphavlege forma til eit ord