vegne
substantiv
Opphav
norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtyskFaste uttrykk
- alle vegnei alle retninger;
overalt- se blomster alle vegne
- på noens vegne
- som representant eller talsperson for noen
- han takket på skolens vegne;
- jeg sier dette på egne vegne
- i sympati med noen
- vi gleder oss på dine vegne;
- jeg bekymrer meg på egne vegne
- på vegne avsom representant eller talsperson for noen
- takke på vegne av bygdefolket;
- hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
- tre av på naturens vegnegå på toalettet;
tisse