Bokmålsordboka
mige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mige | miger | megmeig | har meget | mig! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| megen + substantivmeget + substantiv | meget + substantiv | den/det megne + substantiv | megne + substantiv | migende |
Opphav
norrønt mígaBetydning og bruk
late vannet;
urinere, tisse