Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
45 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe;
    • jeg talte med naboen i går
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

utenfor, utafor

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir útan

Betydning og bruk

  1. på eller ved utsiden av hus, bygning eller lignende;
    bortenfor eller på andre siden av et avgrenset område;
    ikke innenfor
    Eksempel
    • de ventet utenfor huset;
    • være utenfor rekkevidde;
    • stå utenfor porten;
    • arbeide utenfor kommunen;
    • livet utenfor fensgelsmurene
  2. i overført betydning: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema og lignende
    Eksempel
    • utenfor fare;
    • hun talte fullstendig utenfor manus;
    • pasienten er utenfor livsfare;
    • barn utenfor ekteskap
  3. uten tilhørighet eller deltakelse i en gruppe;
    ikke med i
    Eksempel
    • stå utenfor NATO;
    • falle utenfor arbeidsmarkedet
  4. brukt som adverb: på utsiden
    Eksempel
    • bli med utenfor;
    • utenfor skinte sola

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg utenfor
    føle seg ikke informert, fremmed eller isolert;
    ikke få delta i en gruppe, krets eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • jeg følte meg utenfor i klassen;
    • hun kjente seg utenfor og ensom
  • holde seg utenfor
    ikke delta i noe;
    ikke blande seg inn i noe
    • jeg holder meg utenfor denne diskusjonen
  • holde utenfor
    1. la være å informere noen;
      ikke la ta del i
      • kvinnen holdt mannen helt utenfor planleggingen;
      • barna holdes utenfor leken
    2. ikke regne med noe eller noen;
      ikke ta med noe eller noen
      • om du holder pensum utenfor, hva leser du?
  • være utenfor
    være trøtt eller uopplagt;
    være nedfor, i ulage eller deprimert
    • jeg er helt utenfor i dag
Artikkelside

tale noen midt imot

Betydning og bruk

åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe;
Se: imot, tale
Eksempel
  • tale makten midt imot;
  • hun talte partiledelsen midt imot
Artikkelside

telle opp

Betydning og bruk

få tall på;
Se: telle
Eksempel
  • hun talte opp pengene fra basaren
Artikkelside

telle

verb

Opphav

norrønt telja

Betydning og bruk

  1. slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde (ved å peke eller nevne)
    Eksempel
    • telle bøkene i hylla;
    • hun talte hvor mange kopper hun hadde;
    • han teller åtte lastebiler på kaia
  2. nevne tall etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken
    Eksempel
    • telle til tolv;
    • telle takten
  3. holde regning med;
    holde tall på
    Eksempel
    • telle dagene til jul;
    • telle trafikken i hovedgata
  4. være av betydning eller verdi;
    være viktig;
    gjelde
    Eksempel
    • gjøre en innsats som teller;
    • det er bare standpunktkarakterene som teller
  5. være på
    Eksempel
    • flokken teller sju dyr

Faste uttrykk

  • telle med
    bli regnet med;
    bli tillagt vekt;
    være av verdi
    • telle med i selskapslivet
  • telle opp
    få tall på;
    regne opp
    • hun talte opp pengene fra basaren
  • telle over
    telle for å kontrollere;
    regne over
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • telle sauer
    (fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer)
Artikkelside

sekstenårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. 16. årsdag for ens fødsel
    Eksempel
    • feire sekstenårsdag;
    • på 16-årsdagen talte hun for FN
  2. 16. årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • sekstenårsdagen til bandet;
    • 16-årsdagen for månelandingen
  3. feiring av sekstenårsdag
    Eksempel
    • invitere til sekstenårsdag;
    • forberede 16-årsdagen
Artikkelside

spå 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leke i form av et papirark med påskrevne spådommer, som en kan åpne og lukke for å spå (2, 1) framtiden
Eksempel
  • hun talte til fire i spåen;
  • ungene fargela spåene
Artikkelside

opplate sin munn/røst

Betydning og bruk

begynne å snakke;
Eksempel
  • kongen opplot sin munn og talte;
  • studentene opplater sin røst for saken
Artikkelside

opplate

verb

Faste uttrykk

  • opplate sin munn/røst
    begynne å snakke
    • kongen opplot sin munn og talte;
    • studentene opplater sin røst for saken
Artikkelside

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Betydning og bruk

Eksempel
  • oksen kom imot oss;
  • gå rett imot vinden;
  • ta imot gjestene;
  • hun var snill imot alle;
  • kjempe imot spredning av atomvåpen
  • brukt som adverb
    • fjellet lå rett imot;
    • vinden stod rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    mene at noe er negativt;
    ikke like, anse som dårlig
    • jeg har ikke noe imot å hjelpe til;
    • hva har du imot ham?
  • si imot
    uttrykke uenighet;
    innvende, protestere
    • ikke tore å si imot;
    • de sa ikke noe imot det jeg foreslo
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale Roma midt imot
    åpent og uredd tale mot autoritetene
  • tvert imot
    1. helt motsatt;
      omvendt
      • forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot
    2. rett overfor (1)
      • de satte seg tvert imot meg
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden
Artikkelside

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit
Artikkelside

utanfor, utafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på eller ved utsida av bygning, hus eller liknande;
    bortanfor eller på andre sida av eit avgrensa område;
    ikkje innanfor
    Døme
    • stå utanfor huset;
    • bli med utanfor;
    • livet utanfor fengselsmurane;
    • bu utanfor byen;
    • ha arbeid utanfor heimkommunen;
    • vere utanfor rekkjevidd
  2. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema og liknande
    Døme
    • utanfor fare;
    • han talte heilt utanfor manus;
    • dette er utanfor alle reglar;
    • pasienten er utanfor livsfare;
    • ha barn utanfor ekteskap
  3. utan tilhøyrsle eller deltaking i ei gruppe;
    ikkje med i
    Døme
    • stå utanfor EU;
    • falle utanfor arbeidsmarknaden
  4. brukt som adverb: på utsida
    Døme
    • utanfor skein sola;
    • han venta utanfor

Faste uttrykk

  • halde seg utanfor
    ikkje delta i noko;
    ikkje blande seg inn i noko
    • eg heldt meg utanfor denne diskusjonen;
    • han heldt seg utanfor leiarstriden
  • halde utanfor
    1. la vere å informere nokon;
      ikkje la bli med
      • mannen heldt henne utanfor planlegginga;
      • barna vart haldne utanfor leiken
    2. ikkje rekne med noko eller nokon;
      ikkje ta med noko eller nokon
      • om du held stipendet utanfor, kor mykje tener du i året?
  • kjenne seg utanfor
    kjenne at ein ikkje er informert eller at ein er isolert;
    ikkje få delta i ei gruppe, ein krins eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • han kjente seg utanfor på jobben
  • vere utanfor
    vere trøytt og uopplagd;
    vere nedfor, i ulag eller deprimert
Artikkelside

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Tyding og bruk

Døme
  • han kom gåande imot meg;
  • båten har kurs rett imot land;
  • imot kvelden stilna det;
  • han er god imot barna;
  • kjempe imot kriminalitet
  • brukt som adverb
    • gå med vinden rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    meine at noko er negativt;
    ikkje like, rekne som dårleg
    • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
    • kva har du imot ho?
  • seie imot
    uttrykkje usemje;
    innvende, protestere
    • vere modig nok til å seie imot;
    • ungdomar som seier læraren imot
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale Roma midt imot
    ope og uredd tale mot autoritetane
  • tvert imot
    1. heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    2. rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han
Artikkelside

lydskrift, ljodskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

system av skriftteikn som gjev att talte lydar så nøyaktig som det trengst til eit visst føremål;
Artikkelside

sekstenårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 16. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire sekstenårsdagen;
    • på 16-årsdagen talte ho for FN
  2. 16. årsdag for ei hending
    Døme
    • sekstenårsdagen til bandet;
    • 16-årsdagen for månelandinga
  3. feiring av sekstenårsdag
    Døme
    • invitere til sekstenårsdag;
    • førebu 16-årsdagen
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: tala

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut
Artikkelside

australsk

adjektiv

Uttale

æustraˊlsk

Tyding og bruk

som gjeld Australia og australiarar

Faste uttrykk

  • australske språk
    språk som blir talte av urfolka i Australia
Artikkelside

vyrdeleg, vørdeleg

adjektiv

Opphav

norrønt virðiligr adjektiv, virðiliga adverb

Tyding og bruk

  1. som fortener vyrdnad (1);
    Døme
    • ein vyrdeleg gardbrukar
  2. heller stor;
    monaleg
    Døme
    • ei vyrdeleg gåve
  3. som har eit lag eller ei åtferd som vekkjer age eller vyrdnad;
    Døme
    • dei talte om det på ein vyrdeleg måte
  4. brukt som adverb: på ein måte som vekkjer vyrdnad;
    Døme
    • kome vel og vyrdeleg frå oppgåva;
    • ho steig roleg inn og helste vyrdeleg
Artikkelside

uforståeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan forståast
    Døme
    • uforståelege framandord;
    • dei talte eit uforståeleg språk
  2. Døme
    • det er uforståeleg at slikt kan hende
Artikkelside