Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
74 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

  1. som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
    Eksempel
    • et alvorlig forsøk
    • brukt som adverb:
      • alvorlig talt, dette går ikke an;
      • ikke bli tatt alvorlig;
      • snakke alvorlig sammen
  2. som er preget av alvor (2) og aktelse;
    Eksempel
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • et alvorlig tema;
    • et alvorlig ansikt;
    • en alvorlig mine
    • brukt som adverb:
      • se alvorlig på noen
  3. som kan få store negative konsekvenser;
    Eksempel
    • en alvorlig utvikling;
    • en alvorlig sykdom;
    • et alvorlig problem;
    • det var bare flaks at jeg ikke fikk alvorligere skader
    • brukt som adverb:
      • være alvorlig skadd
  4. Eksempel
    • være i alvorlige vansker;
    • ha alvorlige betenkeligheter;
    • en alvorlig anklage;
    • en alvorlig feil;
    • anke over de alvorligste forholdene
Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • gi et sannere bilde av noe
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

utalt, utellet, utelt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er talt opp eller medregnet
Eksempel
  • det fins fremdeles mange utalte stemmer
Artikkelside

valgnatt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

natt etter en valgdag da en venter på resultatet mens stemmene blir talt opp
Artikkelside

bedre 2

verb

Opphav

norrønt betra

Betydning og bruk

gjøre bedre (1
Eksempel
  • bedre situasjonen for de ansatte;
  • bedre forbindelsen med utlandet;
  • bedre helsa til yrkessjåførene;
  • de har bedra økonomien sin gjennom lavere forbruk

Faste uttrykk

  • bedre seg
    bli bedre
    • været bedret seg;
    • håpe at situasjonen vil bedre seg
  • gud bedre
    1. brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    2. sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
Artikkelside

praktisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin practicus, av gresk praktikos ‘virksom’; jamfør praksis

Betydning og bruk

  1. som gjelder handling eller utøvelse;
    motsatt teoretisk
    Eksempel
    • ha praktisk erfaring;
    • det praktiske liv
  2. med utpreget virkelighetssans;
    behendig
    Eksempel
    • jeg er så lite praktisk av meg
  3. som er formålstjenlig;
    lettvint, effektiv
    Eksempel
    • et svært praktisk verktøy;
    • det er mest praktisk å bruke sykkel

Faste uttrykk

  • praktisk talt
    så å si, så godt som
Artikkelside

talegjenkjenning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

talegjenkjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bruk av datateknologi til å gjenkjenne og registrere muntlig språk, for eksempel for å styre apper eller gjøre talt tekst om til skreven tekst;
til forskjell fra stemmegjenkjenning
Artikkelside

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som uttrykker sannheten;
    Eksempel
    • være ærlig mot noen;
    • si en sin ærlige mening;
    • for å være helt ærlig synes jeg det gikk ganske dårlig
    • brukt som adverb:
      • nå trenger jeg at du svarer ærlig;
      • jeg skal ærlig innrømme at det var min skyld
  2. som følger eller gjør det som er rett;
    Eksempel
    • en ærlig og tro tjener;
    • tjene penger på ærlig vis;
    • at dere iblant er uenige, er en ærlig sak
  3. brukt som adverb: ordentlig (3), sannelig
    Eksempel
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen

Faste uttrykk

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies
    • nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg
Artikkelside

ærlig talt

Betydning og bruk

når sannheten skal sies;
Se: ærlig
Eksempel
  • nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg
Artikkelside

tungusisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

gruppe av språk blant annet talt i deler av Mandsjuria og Sibir
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Døme
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive;
    • prøve å gje eit sannare bilete av noko
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Døme
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Døme
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Døme
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • ikkje sant
    1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside

betre 2

betra

verb

Opphav

norrønt betra

Tyding og bruk

Døme
  • betre levekåra sine;
  • betre tilhøva for innsette i fengsel;
  • betre helsa til yrkessjåførane;
  • dei har betra kvaliteten på arbeidet

Faste uttrykk

  • betre seg
    bli betre
    • situasjonen har betra seg
  • gud betre
    1. brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    2. sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
Artikkelside

praktisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin practicus, av gresk praktikos ‘verksemd’; jamfør praksis

Tyding og bruk

  1. som gjeld handling eller gjerning;
    Døme
    • praktisk røynsle;
    • i det praktiske livet
  2. med røyndomssans
    Døme
    • dei er veldig praktiske av seg
  3. som er føremålstenleg;
    lettvinn, effektiv
    Døme
    • praktiske klede;
    • det er mest praktisk å ta buss;
    • det var ei praktisk og effektiv løysing

Faste uttrykk

  • praktisk talt
    så å seie, så godt som
Artikkelside

ærleg talt

Tyding og bruk

når sanninga skal seiast;
Sjå: ærleg
Døme
  • eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå
Artikkelside

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som uttrykkjer sanninga;
    Døme
    • vere ærleg mot kjærasten sin;
    • seie si ærlege meining;
    • for å vere ærleg liker eg ikkje å danse
    • brukt som adverb:
      • svarer du ærleg no?
      • eg skal ærleg innrømme at eg gjorde feil
  2. som følgjer eller gjer det som er rett;
    Døme
    • ein ærleg og tru tenar;
    • tene pengar på ærleg vis;
    • det er ei ærleg sak å kjempe for seg og sine
  3. brukt som adverb: retteleg, sanneleg
    Døme
    • dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

  • ærleg talt
    når sanninga skal seiast
    • eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå
Artikkelside

mellomnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som vart talt og skrive i Noreg i seinmiddelalderen, i tida frå rundt 1350 til 1536
Artikkelside

norn

substantiv hankjønn

Opphav

omlaga av norrønt norrǿnn; jamfør norrøn og nordrøn

Tyding og bruk

norrønt språk som vart talt på dei skotske øyane frå vikingtida og utover
Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    1. brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    2. sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: tala

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut
Artikkelside

oppriktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘opprett, rett ut’

Tyding og bruk

sannferdig, ærleg;
ekte

Faste uttrykk

  • oppriktig talt
    sant å seie, ærleg talt
Artikkelside