Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
38 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

styrtning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bratt (fjell)skråning;
stup
Eksempel
  • falle utfor en styrtning
Artikkelside

svømmesport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for idrettsgrenene svømming, synkronsvømming, stup og vannpolo
Artikkelside

stup 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av stupe

Betydning og bruk

  1. hopp eller sprang (1, 2) med hodet først
    Eksempel
    • hun gjorde et stup over kanten
  2. øvelse i svømmesport;
    jamfør sviktstup og tårnstup
    Eksempel
    • bli norgesmester i stup
  3. bratt fjellvegg;
    kant av en høy fjellvegg
    Eksempel
    • et stup på 200 m;
    • gå utfor et stup
  4. stort, brått fall (2, 6)
    Eksempel
    • aksjekursen gjorde et stup under finanskrisen
Artikkelside

stupbratt

adjektiv

Opphav

av stup (1

Betydning og bruk

svært bratt
Eksempel
  • en stupbratt fjellvegg
Artikkelside

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opprinnelig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurridning: det å styre hest i ring, for eksempel med tømme som en trener holder i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast
Artikkelside

stup 2

adverb

Betydning og bruk

svært, veldig
Eksempel
  • det er stup mørkt ute;
  • hun ble stup forelsket
Artikkelside

stups

adverb

Opphav

genitiv av stup (1

Betydning og bruk

brått, plutselig
Eksempel
  • det kom stups på
Artikkelside

tårnstup

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stup fra stupetårn
Artikkelside

svimlende

adjektiv

Opphav

av svimle

Betydning og bruk

  1. som gjør en svimmel
    Eksempel
    • et svimlende stup;
    • kaste seg i sjøen fra svimlende høyder
  2. Eksempel
    • svimlende summer;
    • svimlende mengder med data
Artikkelside

sviktstup

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stup fra sviktbrett;
til forskjell fra tårnstup
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute
Artikkelside

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans
Artikkelside

symjesport, svømmesport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for idrettsgreinene symjing, synkronsymjing, stup og vasspolo
Artikkelside

stup 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stupe

Tyding og bruk

  1. hopp eller sprang (1, 2) med hovudet framst
    Døme
    • han gjorde eit stup over kanten
  2. øving i symjesport;
    jamfør sviktstup og tårnstup
    Døme
    • bli noregsmeister i stup
  3. bratt fjellvegg;
    kant av eit stort djup
    Døme
    • stå på kanten av stupet
  4. stort, brått fall (7)
    Døme
    • aksjekursen gjorde eit stup under finanskrisa
Artikkelside

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: rask vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurriding: det å styre ein hest i ring, til dømes med taum som ein trenar held i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast
Artikkelside

stup 2

adverb

Tyding og bruk

svært, veldig
Døme
  • alle var stup fulle;
  • ho er stup trøytt
Artikkelside

tårnstup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stup frå stupetårn
Artikkelside

svalestup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stup der stuparen først i svevet ligg vassrett med utstrekte armar
Artikkelside

svimlande

adjektiv

Opphav

av svimle

Tyding og bruk

  1. som gjer ein svimmel
    Døme
    • eit svimlande stup;
    • ho var ikkje van med svimlande høgder
  2. Døme
    • ein svimlande sum;
    • drive gjennom reformer i eit svimlande tempo
Artikkelside

sviktstup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stup frå sviktbrett;
til skilnad frå tårnstup
Artikkelside