Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
38 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
styrtning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bratt (fjell)skråning
;
stup
Eksempel
falle utfor en styrtning
Artikkelside
svømmesport
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for idrettsgrenene svømming, synkronsvømming, stup og vannpolo
Artikkelside
stup
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stupe
Betydning og bruk
hopp
eller
sprang
(
1
I
, 2)
med hodet først
Eksempel
hun gjorde et stup over kanten
øvelse i svømmesport
;
jamfør
sviktstup
og
tårnstup
Eksempel
bli norgesmester i
stup
bratt fjellvegg
;
kant av en høy fjellvegg
Eksempel
et
stup
på 200 m
;
gå utfor et
stup
stort, brått
fall
(
2
II
, 6)
Eksempel
aksjekursen gjorde et stup under finanskrisen
Artikkelside
stupbratt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
stup
(
1
I)
Betydning og bruk
svært bratt
Eksempel
en stupbratt fjellvegg
Artikkelside
volte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
volta
‘vending, gang’
;
opprinnelig av
latin
volvere
‘snu’
Betydning og bruk
i fekting: rask vending for å unngå støt
stup med forlengs
eller
baklengs helvending av kroppen
i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
i dressurridning: det å styre hest i ring,
for eksempel
med tømme som en trener holder i sentrum
Faste uttrykk
slå volte
gjøre rundkast
Artikkelside
stup
2
II
adverb
Betydning og bruk
svært, veldig
Eksempel
det er stup mørkt ute
;
hun ble stup forelsket
Artikkelside
stups
adverb
Opphav
genitiv av
stup
(
1
I)
Betydning og bruk
brått, plutselig
Eksempel
det kom stups på
Artikkelside
tårnstup
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stup fra stupetårn
Artikkelside
svimlende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
svimle
Betydning og bruk
som gjør en svimmel
Eksempel
et
svimlende
stup
;
kaste seg i sjøen fra
svimlende
høyder
overveldende
(2)
Eksempel
svimlende
summer
;
svimlende mengder med data
Artikkelside
sviktstup
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stup fra
sviktbrett
;
til forskjell fra
tårnstup
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
Tyding og bruk
føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft
;
renne
(
4
IV
, 3)
,
drive
(
3
III
, 1)
,
køyre
(8)
Døme
støyte spydet i målskiva
;
han støytte stokken i golvet
føre noko vekk frå seg med stor kraft
;
skuve
,
puffe
(
1
I
, 1)
, dytte
Døme
støyte kule
;
dei støyter båten frå land
;
ho støytte bilen utfor eit stup
knuse med noko hardt
Døme
støyte hol på isen med ei jernstong
;
ho støytte peparen i mortaren
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
;
bilane støytte saman
;
støyte mot kvarandre
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
han støyter i nasen
gjere nokon fornærma eller utilpass
;
fornærme, krenkje
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
kjenne seg støytt over noko
brukt som adjektiv:
verke støytande
;
ein støytande spøk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte frå seg
lage avstand til
;
ikkje ville vere saman med
støyte frå seg potensielle kjøparar
;
han støytte barna sine frå seg
om organ: ikkje lage naturleg samband med
;
ikkje ta opp i seg
kroppen støytte frå seg den nye nyra
støyte mot
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
bilen støytte mot fortauskanten
komme i konflikt med
dei to prinsippa støytter mot kvarandre
;
vi støytte mot gamle tradisjonar
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Artikkelside
flog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flog
;
samanheng
med
fly
(
10
X)
Tyding og bruk
det å flyge i lufta
;
flyging
(1)
Døme
ein fugl i flog
bratt fjellside
;
stup
(
1
I
, 3)
fart
,
løp
,
renn
;
annsemd
;
flukt
,
rømming
(
1
I)
;
renning, flyging ute, sverming
Døme
vere, kome i vilt flog
;
ta floget
;
ta, leggje til flogs
;
jage nokon på flog
;
i (same) floget
;
få flog på noko
;
vere ute på flog
rensle, flage i kroppen (
til dømes
av gikt)
Døme
ryggflog
i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting
;
kraft
(
1
I)
;
fantasi
;
flukt
(7)
Døme
det er (poetisk) flog i diktet
flukt
(9)
Døme
uthuset ligg i flog med stova
brett på ski
eller
mei
Faste uttrykk
i eitt flog
utan stans
Artikkelside
symjesport
,
svømmesport
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for idrettsgreinene symjing, synkronsymjing, stup og vasspolo
Artikkelside
stup
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stupe
Tyding og bruk
hopp
eller
sprang
(
1
I
, 2)
med hovudet framst
Døme
han gjorde eit stup over kanten
øving i symjesport
;
jamfør
sviktstup
og
tårnstup
Døme
bli noregsmeister i stup
bratt fjellvegg
;
kant av eit stort djup
Døme
stå på kanten av stupet
stort, brått
fall
(7)
Døme
aksjekursen gjorde eit stup under finanskrisa
Artikkelside
volte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
volta
‘vending, gang’
;
opphavleg av
latin
volvere
‘snu’
Tyding og bruk
i fekting: rask vending for å bøye unna for støyt
stup med framlengs
eller
baklengs heilvending av kroppen
i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
i dressurriding: det å styre ein hest i ring,
til dømes
med taum som ein trenar held i sentrum
Faste uttrykk
slå volte
gjere rundkast
Artikkelside
stup
2
II
adverb
Tyding og bruk
svært, veldig
Døme
alle var stup fulle
;
ho er stup trøytt
Artikkelside
tårnstup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stup frå stupetårn
Artikkelside
svalestup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stup der stuparen først i svevet ligg vassrett med utstrekte armar
Artikkelside
svimlande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
svimle
Tyding og bruk
som gjer ein svimmel
Døme
eit svimlande stup
;
ho var ikkje van med svimlande høgder
overveldande
(2)
Døme
ein svimlande sum
;
drive gjennom reformer i eit svimlande tempo
Artikkelside
sviktstup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stup frå
sviktbrett
;
til skilnad frå
tårnstup
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100