Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

streiting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

streit (1) person
Eksempel
  • veldressede streitinger
Artikkelside

streite, straighte

verb

Opphav

av streit

Faste uttrykk

  • streite opp
    gjøre anstendig og skikkelig (1)
    • streite opp livet sitt;
    • streite seg opp
Artikkelside

streit, straight 2

adjektiv

Uttale

stræit

Opphav

av engelsk straight

Betydning og bruk

  1. enkel og grei;
    alminnelig;
    veletablert
    Eksempel
    • de er streite mennesker;
    • ha en streit jobb som økonom;
    • føre en streit tilværelse
  2. heterofil
    Eksempel
    • ha både streite og skeive venner
  3. i musikk: enkel og grei;
    uten improvisasjoner
    Eksempel
    • spille streit pop
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

streite 2, straighte

streita, straighta

verb

Opphav

av streit

Faste uttrykk

  • streite opp
    gjere sømeleg og skikkeleg (1)
    • ho har streita opp livet sitt;
    • streite seg opp
Artikkelside

streiting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

streit (1) person
Døme
  • ein streiting med dress og stresskoffert
Artikkelside

streit, straight 2

adjektiv

Uttale

stræit

Opphav

av engelsk straight

Tyding og bruk

  1. enkel og grei;
    vanleg;
    veletablert
    Døme
    • dei er streite folk;
    • streit underhaldning;
    • vanke i streite miljø
  2. heterofil
    Døme
    • streite og skeive menn
  3. i musikk: endefram, utan improvisasjonar
    Døme
    • spele streit rock
Artikkelside