Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
113 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

urokse

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Auerochs; norrønt úrr

Betydning og bruk

utdødd okse som storfe er avlet fram fra;
Bos primigenius
Artikkelside

beist, best 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Betydning og bruk

  1. vilt og farlig dyr;
    uvanlig stort dyr
    Eksempel
    • et beist av en bjørn
  2. husdyr;
    krøtter, særlig storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekker uvilje
    Eksempel
    • ditt beist!
    • et pågående beist av en selger
  4. noe som er uvanlig stort i sitt slag
    Eksempel
    • et stort og tungt beist av en telefon
Artikkelside

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk;
    tykk stang;
    Eksempel
    • de brukte bare impregnerte stolper
  2. Eksempel
    • skuddet gikk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Eksempel
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utformede stolper på hjørnene
  4. oppstående stykke, for eksempel merke på uniformslue, søyle i diagram eller stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran
  5. (ledd som er en) målenhet i målbånd brukt på storfe
    Eksempel
    • en stolpe er ¹⁄₃₂ av en alen

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger
Artikkelside

storfekjøtt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjøtt av storfe (benyttet som menneskeføde)
Artikkelside

storfehold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å holde storfe
Artikkelside

utegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at dyr er ute, ofte hele året
Eksempel
  • storfe på utegang
Artikkelside

småfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sauer og geiter;
til forskjell fra storfe og fjærfe
Eksempel
  • drive med småfe og høner
Artikkelside

telemarksfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rase av storfe med røde eller droplete sider, hvit rygg og lange horn
Eksempel
  • telemarksfe er Norges eldste storferase
Artikkelside

tamfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

storfe som brukes som husdyr til melke- og kjøttproduksjon;
jamfør tam (1);
Bos taurus
Artikkelside

vestlandsk fjordfe

Betydning og bruk

samlebetegnelse for storfe av opphavlige storferaser på Vestlandet;
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

drynje

drynja

verb
kløyvd infinitiv: drynja

Opphav

jamfør svensk dröna, islandsk drynja og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det drunde i jorda av raset
  2. om storfe, særleg ku: gje frå seg ein langdregen lyd utan å opne munnen;
    Døme
    • kua dryn etter mat
Artikkelside

urokse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úrr

Tyding og bruk

utdøydd okse som storfe er avla fram frå;
Bos primigenius
Artikkelside

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. fastståande stokk;
    tjukk stong;
    Døme
    • dei brukte berre impregnerte stolpar
  2. Døme
    • skotet gjekk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Døme
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  4. oppståande stykke, til dømes merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  5. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

Faste uttrykk

  • oppetter stolpar og nedetter vegger
    i det uendelege;
    i det vide og det breie
    • vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger
Artikkelside

storfekjøt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøt av storfe (nytta som menneskeføde)
Artikkelside

storfehald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde storfe
Artikkelside

småfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sauer og geiter;
til skilnad frå storfe og fjørfe
Døme
  • drive med småfe og høner
Artikkelside

telemarksfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rase av storfe med raude eller droplete sider, kvit rygg og lange horn
Døme
  • telemarksfe er den eldste storferasen i Noreg
Artikkelside

tamfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

storfe som blir brukt som husdyr til mjølk- og kjøtproduksjon;
jamfør tam (1);
Bos taurus
Artikkelside

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

Artikkelside

stut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stútr, opphavleg ‘dyr med avstumpa horn’

Tyding og bruk

hanndyr av storfe;
Døme
  • ale opp stutar til slakt

Faste uttrykk

  • dum som ein stut
    svært dum
Artikkelside