Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjektiv

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
byrg, kry (1, 1)
Eksempel
- hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
- han var veldig stolt over datteren
som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
hovmodig, storlåten, kaut
Eksempel
- jeg var for stolt til å ta imot hjelp
som fører med seg heder og ære;
som en opplever som stor
Eksempel
- mitt livs stolteste øyeblikk
ærgjerrig
Eksempel
- stolte drømmer
flott, staselig;
staut (2
Eksempel
- et stolt kvinnfolk;
- en stolt skute

verb

begåˊ

fra lavtysk ‘gå hen til’

gjøre seg skyldig i;

utøve;

utføre

lite på;

setje si lit til;

Sjå: stole

adjektiv

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
byrg, kry (2, 1)
Døme
- han er stolt av å ha vunne løpet;
- ho var veldig stolt over barnebarna
som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
hovmodig, storlåten, kaut
Døme
- eg var for stolt til å ta imot hjelp
som fører med seg heider og ære;
som ein opplever som stor
Døme
- ei stolt stund i livet
ærgjerrig
Døme
- stolte draumar
flott, staselig;
staut (2
Døme
- eit stolt kvinnfolk;
- ei stolt skute

verb

av stol, opphavleg ‘stø seg’