Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
31 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

swing

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som sving (1

Betydning og bruk

  1. stilart innenfor jazzmusikken
  2. dans til swing (1)
Artikkelside

rokokkostil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilart i møbelkunst, interiørkunst og kunsthåndverk, preget av usymmetrisk ornamentikk (2) og lette og grasiøse uttrykksmidler
Artikkelside

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslinger, koraller, stein og lignende'

Betydning og bruk

  1. stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykning, med ornamenter som utviklet seg fra barokken (2
  2. smaksretning innenfor litteratur, malerkunst og musikk omkring 1725–1770 med forkjærlighet for det forfinede, lette og grasiøse
Artikkelside

barokk 1

substantiv hankjønn

Uttale

baråkˊk

Opphav

substantivering av barokk (2

Betydning og bruk

stilart utviklet i renessansen og avløst av rokokkoen, vanlig i Europa på 1600- og først på 1700-tallet;
jamfør barokkstil
Artikkelside

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

  1. skriftlig eller muntlig uttrykksmåte
    Eksempel
    • litterær stil;
    • muntlig stil;
    • stilen i en roman
  2. smakfull, fornem måte
    Eksempel
    • opptre med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    helhetlig preg
    Eksempel
    • i kjent stil;
    • det han sa, var helt i stil med det foregående
  4. kunstnerisk form eller uttrykk;
    Eksempel
    • klassisk stil;
    • en kirke i gotisk stil;
    • et hus i gammel stil;
    • høre musikk der stilen minner om en operette
  5. i skolen: skriftlig framstilling av et emne
    Eksempel
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under idrettsøvelse
    Eksempel
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, for eksempel i hopp
    Eksempel
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkende dimensjoner
    • drive i stor stil
  • komme ut av stilen
    miste kontrollen eller fatningen
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • forventningene må stå i stil med innsatsen;
    • maleriene står i stil med interiøret;
    • et bygg som står i stil til omgivelsene
Artikkelside

korintisk stil

Betydning og bruk

stilart som kjennetegnes ved søyler med kurvformede kapiteler prydet med bladverk;
Artikkelside

korintisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • korintisk stil
    stilart som kjennetegnes ved søyler med kurvformede kapiteler prydet med bladverk
Artikkelside

renessansestil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levende i perioden 1420–1550;
Artikkelside

renessanse

substantiv hankjønn

Uttale

renesanˊse eller  renesanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin renasci ‘gjenfødes’

Betydning og bruk

  1. periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for antikkens kultur, filosofi og kunst
  2. stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levende i perioden 1420–1550;
  3. i overført betydning: ny oppblomstring
    Eksempel
    • gammeldansen har fått en renessanse
Artikkelside

grotesk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk grotta ‘grotte’

Betydning og bruk

  1. stilart i ornamentikk (1) med motiver som slyngende planter og fantastiske menneske- og dyreframstillinger
  2. skrifttype uten seriffer, og der alle streker er like tykke
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

rokokkostil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stilart i møbelkunst, interiørkunst og kunsthandverk, prega av usymmetrisk ornamentikk (2) og lette og grasiøse uttrykksmiddel
Artikkelside

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslingar, korallar, stein og liknande’

Tyding og bruk

  1. stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykking, med ornament som utvikla seg frå barokken (2
  2. smaksretning i litteratur, målarkunst og musikk kring 1725–1770 med sans for det forfina, lette og grasiøse
Artikkelside

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
    Døme
    • litterær stil;
    • munnleg stil;
    • stilen i fortelijnga
  2. smakfull, forfina måte
    Døme
    • ei framferd med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    heilskapleg preg
    Døme
    • i kjend stil;
    • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
  4. kunstnarleg form eller uttrykk;
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  5. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, til dømes i hopp
    Døme
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkjande dimensjonar
    • drive i stor stil
  • kome ut av stilen
    miste kontrollen eller fatninga
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • nye hus må stå i stil med eksisterande hus;
    • betalinga står ikkje i stil til belastninga
Artikkelside

korintisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • korintisk stil
    stilart som særmerkjer seg med søyler som har korgforma kapitel (1) prydde med lauvverk
Artikkelside

korintisk stil

Tyding og bruk

stilart som særmerkjer seg med søyler som har korgforma kapitel (1) prydde med lauvverk;
Sjå: korintisk
Artikkelside

empire

substantiv hankjønn

Uttale

angpiˊr

Opphav

av fransk empire ‘keisardøme’; same opphav som imperium

Tyding og bruk

klassisistisk stilart frå Napoleons-tida med antikke (2 førebilete;
Artikkelside

brutalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk béton brut ‘rå betong’

Tyding og bruk

stilart i arkitektur prega av store flater i betong
Artikkelside

renessansestil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levande i tida 1420–1550;
Artikkelside

grotesk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk grotta ‘grotte’

Tyding og bruk

  1. stilart i ornamentikk (2) med motiv som slyngjande planter og fantastiske dyre- og menneskeskapnader
  2. skrifttype utan seriffar, og der alle strekane er like tjukke
Artikkelside

renessanse

substantiv hankjønn

Uttale

renesanˊse eller  renesanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin renasci ‘bli fødd på nytt’

Tyding og bruk

  1. periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for kulturen, filosofien og kunsten i antikken
  2. stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levande i tida 1420–1550;
  3. i overført tyding: ny oppbløming
    Døme
    • sykkelen har fått ein renessanse
Artikkelside