Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

slå stiften

Betydning og bruk

sette hendene mot underlaget, kaste seg over hodet og komme ned på beina;
Se: stift

rødblyant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blyant med rød stift som ofte blir brukt ved retting av skoleoppgaver, manuskripter og lignende

Faste uttrykk

  • bruke rødblyanten
    rette på feil andre gjør;
    korrigere

flikkflakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av fransk flic flac, lydord for piskesmell

Betydning og bruk

baklengs stift;
jamfør slå stiften
Eksempel
  • ta en flikkflakk;
  • trene på flikkflakker og saltoer

Faste uttrykk

tegnestift

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stift (1, 1) med flatt, rundt hode og kort spiss til å feste papirark til et underlag med

stiftsdireksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av stift (2 og direksjon

Betydning og bruk

om eldre forhold: biskop og fylkesmann i stiftsstad

stiftemaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

maskin til å stifte fast eller hefte sammen noe med;

stifte 1

verb

Betydning og bruk

  1. feste med stift (1, 1)
    Eksempel
    • stifte fast noe
  2. hefte sammen med stift (1, 2)
    Eksempel
    • stifte sammen papirer

stiftamtmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

til 1918: amtmann som var høyeste embetsmann i et stift (2

skiferstift

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stift (1 til å feste takstein av skifer (1) med

myggstift

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stift som inneholder middel mot mygg

Nynorskordboka 19 oppslagsord

raudblyant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blyant med raud stift som ofte blir brukt ved retting av skuleoppgåver, manuskript og liknande

Faste uttrykk

  • bruke raudblyanten
    rette på feil andre gjer;
    korrigere

flikkflakk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk flic flac, lydord for piskesmell

Tyding og bruk

baklengs stift;
jamfør slå stiften
Døme
  • ta tre flikkflakkar på rad

Faste uttrykk

teiknestift

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stift (1, 1) med flatt, breitt hovud og kort spiss til å feste papir eller liknande til eit underlag med

stiftsdireksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av stift (2 og direksjon

Tyding og bruk

om eldre forhold: biskop og fylkesmann i ein stiftsstad

stiftemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av stifte (1

Tyding og bruk

maskin til å stifte fast eller hefte saman noko med;

stifte 1

stifta

verb

Tyding og bruk

  1. feste med stift (1, 1)
    Døme
    • stifte fast noko
  2. hefte saman med stift (1, 2)
    Døme
    • stifte saman papir

skiferstift

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stift (1, 1) til å feste takstein av skifer (1) med

slå stiften

Tyding og bruk

setje hendene i underlaget, kaste seg over hovudet og kome ned på føtene;
Sjå: stift

nubb

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med nuv (1 , opphavleg ‘liten stump, bit, stykke’

Tyding og bruk

  1. liten, grov stift;
    skoplugg (av jern);
  2. avkorta ende av noko, tagg

griffel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og latin; frå gresk graphein ‘skrive’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: stift av leirskifer til å skrive på skifertavle med
  2. i botanikk: smal del mellom fruktknute og arr i eit fruktemne