Bokmålsordboka
skifer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skifer | skiferen | skifere | skiferne |
skifreskifrer | skifrene |
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
- sedimentær bergart som lar seg dele i tynne heller eller plater
- helle, plate av skifer (1)
Eksempel
- et hus med skifer på taket