Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
21 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

stø 4, støe

verb

Opphav

norrønt stǿða

Betydning og bruk

  1. holde oppe, oppreist eller på plass;
    Eksempel
    • stø pasienten til senga;
    • jeg stødde henne over golvetu;
    • stø seg på albuen
  2. lene (2 mot noe stabilt;
    Eksempel
    • stø seg på rekkverket;
    • eleven stødde hodet mot hendene;
    • stø ryggen mot en stein;
    • jeg må stø meg på noe for å gå trygt
  3. slutte seg til eller være enig i;
    Eksempel
    • stø streiken;
    • jeg stør en god sak
  4. bygge på eller finne støtte i
    Eksempel
    • stø seg på ny forskning

Faste uttrykk

  • stø opp
    sette noe oppunder for å gi støtte
    • stø opp veiskulderen
Artikkelside

støtte 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. holde oppe, oppreist eller på plass;
    Eksempel
    • taket blir støttet av stolper;
    • den syke måtte støttes
  2. lene (2 mot noe stabilt;
    holde
    Eksempel
    • støtte hodet i hendene;
    • han støttet ryggen mot en stein;
    • han ble støttet opp av puter
  3. slutte seg til eller være enig med;
    gi tilslutning til;
    yte hjelp
    Eksempel
    • støtte en god sak;
    • vi må støtte de streikende;
    • vi støtter forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    hjelpe;
    gi tilslutning til
    • takk til alle som har støttet opp om prosjektet
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noe stabilt;
    hvile mot
    • han støtter seg mot rekkverket;
    • jeg må støtte meg til deg
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i
      • hun støttet seg til familien i den vanskelige tiden;
      • jeg støtter meg til notatene
    2. bygge på som grunnlag for mening, syn eller lignende
      • støtte seg til de siste forskningsresultatene
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
Artikkelside

støtte seg

Betydning og bruk

lene (2 seg mot noe stabilt;
hvile mot;
Eksempel
  • han støtter seg mot rekkverket;
  • jeg må støtte meg til deg
Artikkelside

nøkkelindikator

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært viktig kjennetegn som viser tilstanden i et større forhold;
svært viktig indikator (1) for noe
Eksempel
  • stabilt personale og lavt sykefravær er nøkkelindikatorer for trivsel på arbeidsplassen;
  • en nøkkelindikator for økonomisk vekst
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    1. utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    2. utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    3. feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

føring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av føre (4

Betydning og bruk

  1. det å flytte eller lede (noe) i en viss retning eller til et visst punkt
    Eksempel
    • føring av varer
  2. Eksempel
    • bli anmeldt for føring av båt i beruset tilstand;
    • gjøre øvelser med føring av ball
  3. det å skrive ned på liste eller lignende
    Eksempel
    • føring av rapport;
    • ha ansvar for føringen av regnskapet
  4. Eksempel
    • laget hadde føringen fra start;
    • Danmark var i føring fram til pause
  5. noe en fører (4;
    Eksempel
    • skipets føring;
    • ha stor føring
  6. styrende retningslinje;
    Eksempel
    • han har lagt strenge føringer for komiteens arbeid;
    • et dokument som legger politiske føringer på det videre arbeidet
  7. innretning som styrer en maskindel og sikrer at den beveger seg stabilt og nøyaktig
Artikkelside

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i flertall: stabilisaˊtorer eller stabilisatoˊrer

Opphav

av stabilisere

Betydning og bruk

  1. apparat eller innretning som holder en bevegelig gjenstand mer stabil eller i ro
    Eksempel
    • mange passasjerskip har stabilisatorer;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetningsstoff som skal hindre uønskede kjemiske eller fysiske endringer
  3. noe eller noen som gjør noe mer stabilt eller rolig
    Eksempel
    • valutaen var en viktig stabilisator
Artikkelside

-fast

adjektiv

Betydning og bruk

  1. etterledd som uttrykker at noe sitter fast eller er festet i noe;
    i ord som gulvfast og landfast
  2. etterledd som uttrykker at noe er sikkert og stabilt;
    i ord som trofast, vannfast og viljefast
  3. etterledd som uttrykker at noen eller noe blir hindret av det førsteleddet nevner;
    i ord som skårfast og værfast
Artikkelside

feste 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fast

Betydning og bruk

  1. sted eller punkt der en fester eller får fast noe;
    fast underlag
    Eksempel
    • feste for foten;
    • skiløperen hadde dårlig feste i motbakkene;
    • finne feste for teltpluggene;
    • stativet hadde et feste til mikrofonen
  2. i overført betydning: noe stabilt å holde seg til;
    støtt grunnlag;
    Eksempel
    • finne et feste i livet
  3. skaft eller håndtak på sverd og lignende
  5. leie av jord eller tomt;
    Eksempel
    • få feste på garden
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

stø seg

Tyding og bruk

lene (2 seg mot noko stabilt;
kvile mot;
Sjå: stø
Døme
  • stø seg mot rekkverket;
  • han stødde seg til stokken
Artikkelside

støtte seg

Tyding og bruk

lene (2 seg mot noko stabilt;
kvile mot;
Sjå: støtte
Døme
  • støtte seg til rekkverket;
  • ho støtta seg til sjukepleiaren
Artikkelside

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • ho støtta seg på olbogen;
    • taket er støtta av søyler
  2. lene mot noko stabilt;
    Døme
    • han støttar hovudet i handa;
    • ho støtta seg mot ein stein
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    gje tilslutning til;
    Døme
    • dei støtta streiken;
    • alle støttar forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    stø opp om
    • takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
    • støtte opp om saka
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    stø seg
    • støtte seg til rekkverket;
    • ho støtta seg til sjukepleiaren
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i;
      stø seg til (1)
      • han støtta seg til vener og familie;
      • støtte seg til notata
    2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      stø seg til (2)
      • dei støttar seg på ny teknologi
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • stø nokon over golvet;
    • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
    • elevane stør seg på olbogen;
    • han stødde bestefaren opp trappa;
    • hesa vart stødd med skorder
  2. lene (2 mot noko stabilt;
    Døme
    • stø hovudet i hendene;
    • stø ryggen mot ein stein;
    • stø seg på rekkverket;
    • stø seg til noko for å gå trygt
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg

Faste uttrykk

  • stø opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    støtte opp om
    • partiet vil stø opp om denne satsinga
  • stø seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    støtte seg
    • stø seg mot rekkverket;
    • han stødde seg til stokken
  • stø seg til
    1. finne hjelp i;
      støtte seg til (1)
      • han stødde seg til vener og familie;
      • eg stør meg til notata
    2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      støtte seg til (2)
      • stø seg til den nyaste forskinga;
      • eg stødde meg til kunnskapen din
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    1. utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    2. utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    3. feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i fleirtal: stabilisaˊtorar eller stabilisatoˊrar

Opphav

av stabilisere

Tyding og bruk

  1. apparat eller innretning som held ein rørleg gjenstand meir stabil eller i ro
    Døme
    • fly og båtar har stabilisatorar;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetjingsstoff som skal hindre uynskte kjemiske eller fysiske endringar
  3. noko eller nokon som gjer noko meir stabilt eller roleg
    Døme
    • landet spela ei viktig rolle som stabilisator i regionen
Artikkelside

stabil

adjektiv

Opphav

frå latin ‘som står fast’, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

som ikkje endrar seg;
fast, stø;
varig
Døme
  • stabil arbeidskraft;
  • stabile prisar;
  • eit stabilt vêrlag

Faste uttrykk

  • stabil jamvekt
    i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet;
    til skilnad frå labil jamvekt
Artikkelside

vêrlag, verlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein sommar med stabilt, godt vêrlag
Artikkelside

-fast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. etterledd som uttrykkjer at noko sit fast eller er festa i noko;
    i ord som golvfast og landfast
  2. etterledd som uttrykkjer at noko er trygt og stabilt;
  3. etterledd som uttrykkjer at nokon eller noko blir hindra av det førsteleddet nemner;
    i ord som snøfast og vêrfast
Artikkelside

miljø

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk milieu ‘midte’; av latin medius ‘midtre, mellomst’ og fransk lieu ‘stad’

Tyding og bruk

  1. fysiske livsvilkår eller omgjevnader til menneske, dyr eller planter;
    Døme
    • omsyn til natur, miljø og klima;
    • skadeleg for miljøet
  2. sosial og personleg omgjevnad som eit individ eller ei gruppe lever i og blir påverka av;
    omgangskrins, grannelag
    Døme
    • eit politisk miljø;
    • vekse opp i eit stabilt miljø;
    • fleire i det kriminelle miljøet kjende til brotsverket
  3. atmosfære, stemning
    Døme
    • eit miljø prega av omtanke og varme
Artikkelside