Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
19 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

prakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

storslått og overveldende framtoning;
herlighet, pryd
Eksempel
  • slottet lå foran oss i all sin prakt;
  • utfolde en fyrstelig prakt

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • de ble feiret med pomp og prakt;
    • en seremoni uten pomp og prakt
Artikkelside

snikskryt

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør snikskryte

Betydning og bruk

selvskryt kamuflert som ydmyke eller selvironiske ytringer
Eksempel
  • jeg er lei av alt snikskrytet hennes;
  • å klage over at en ikke kan feire bursdagen sin fordi en er invitert på middag på slottet, er bare snikskryt
Artikkelside

storfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bor sammen;
    til forskjell fra: kjernefamilie
  2. gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
    slekt, ætt
    Eksempel
    • i etterkant av bruddet er hen fremdeles regnet som en del av storfamilien;
    • kongeparet har invitert storfamilien til festmiddag på Slottet
Artikkelside

virtuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; av latin virtus ‘kraft’

Betydning og bruk

  1. som forestiller eller simulerer noe i den fysiske virkeligheten;
    fiktiv, kunstig
    Eksempel
    • virtuelle bilder;
    • ta en virtuell rundtur i London;
    • de har laget en virtuell utgave av slottet;
    • spille rollespill i en virtuell verden
  2. i fysikk, om kraft: som er til stede, men uvirksom;
    potensiell

Faste uttrykk

  • virtuell virkelighet
    dataskapt illusjon som, ved hjelp av briller eller hjelm med innebygd dataskjerm koblet til en datamaskin, gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet (oppdiktet eller virkelig) sted
Artikkelside

midt 2

adverb

Opphav

norrønt miðr; jamfør mid-

Betydning og bruk

  1. om sted: som har like store deler eller områder på hver side
    Eksempel
    • gå midt på veien;
    • stå midt foran slottet;
    • være midt ute på havet;
    • bo midt mellom to stoppesteder
  2. om tid: som har like lange perioder på hver side
    Eksempel
    • våkne midt på natta;
    • sove midt på dagen;
    • midt i april;
    • gå midt under middagen
  3. Eksempel
    • hunden kom midt mot meg;
    • ordene gikk midt i hjertet på henne

Faste uttrykk

  • midt i laget
    middels
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet
Artikkelside

slott

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

stor og flott bygning som tilhører eller har tilhørt en adelig eller kongelig person
Eksempel
  • Slottet i Oslo;
  • Tyskland har mange gamle slott;
  • villaen deres er som et slott
Artikkelside

silhuett

substantiv hankjønn

Uttale

siluetˊt

Opphav

fra fransk; etter navnet til ministeren Étienne de Silhouette, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med selvlagede silhuetter

Betydning og bruk

  1. bilde som bare gir omrisset av det avbildede
  2. omriss av noe eller noen (mot lys bakgrunn);
    Eksempel
    • se silhuetten av noe mot himmelen
Artikkelside

bulleteng, bulletin

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; diminutiv av bulle

Betydning og bruk

offisiell kunngjøring om hendelse, situasjon eller tilstand som har allmenn interesse
Eksempel
  • en bulleteng fra Slottet
Artikkelside

gravenstein, gravensten

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; etter navnet på slottet Gråsten i Sønderjylland, der eplesorten stammer fra

Betydning og bruk

en sort vintereple
Eksempel
  • rød gravenstein
Artikkelside

illuminere

verb

Opphav

fra latin illuminare ‘lyse opp’

Betydning og bruk

  1. lyse opp på en dekorativ måte
    Eksempel
    • slottet var illuminert
  2. fargelegge eller forgylle bilder og forbokstaver i et håndskrift
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kongeflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flagget til ein regjerande monark
Døme
  • kongeflagget vaiar på taket av Slottet
Artikkelside

vinsmaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å smake på ulike vinar (for å vurdere kvaliteten)
Døme
  • det er omvising og vinsmaking på slottet
Artikkelside

slott

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

stor og prydeleg bygning som er eller har vore bustad for ein adeleg eller kongeleg person
Døme
  • Slottet i Oslo;
  • i England er det mange gamle slott;
  • huset var eit slott å kalle
Artikkelside

silhuett

substantiv hankjønn

Uttale

siluetˊt

Opphav

frå fransk; etter namnet til ministeren Étienne de Silhouette, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med sjølvlaga silhuettar

Tyding og bruk

  1. bilete som berre gjev omrisset av det avbilda
  2. omriss av noko eller nokon (mot lys bakgrunn);
    Døme
    • sjå silhuetten av noko mot himmelen
Artikkelside

gravenstein

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; etter namnet på slottet Gråsten i Sønderjylland, der eplesorten stammar frå

Tyding og bruk

ein sort vintereple
Døme
  • vanleg raud gravenstein;
  • gul gravenstein
Artikkelside

kongeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er knytt til eit kongehus
    Døme
    • kongeleg familie;
    • det kongelege slottet;
    • eit utval oppretta ved kongeleg resolusjon
  2. brukt som substantiv: person som er medlem av eit kongehus
    Døme
    • ho fekk eit møte med dei kongelege
  3. som høver for ein konge;
    mektig
    Døme
    • eit kongeleg utsyn;
    • kongeleg mottaking
    • brukt som adverb
      • more seg kongeleg
Artikkelside

illuminere

illuminera

verb

Opphav

frå latin illuminare ‘lyse opp’

Tyding og bruk

  1. lyse opp på ein dekorativ måte
    Døme
    • slottet var illuminert
  2. fargeleggje eller forgylle bilete og førebokstavar i eit handskrift
Artikkelside

galla

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; samanheng med galant

Tyding og bruk

  1. høgtideleg fest
    Døme
    • galla på slottet
  2. den mest formelle kleskoden ved invitasjon til fest
    Døme
    • antrekk galla
  3. den finaste festdrakta, til bruk på galla (1)
    Døme
    • vere kledd i galla
Artikkelside

hemmeleg

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘heimsleg, særskild, privat’; opphavleg av lågtysk he(i)m(e)lik ‘som høyrer til heimen, familien, fortruleg’

Tyding og bruk

  1. som berre er kjend av éin eller ein liten, innvigd krins
    Døme
    • ha hemmelege planar;
    • halde hemmelege val;
    • dei hadde eit hemmeleg teikn;
    • slottet er fullt av hemmelege gangar;
    • ein hemmeleg agent;
    • halde noko hemmeleg
  2. som ikkje visest;
    Døme
    • nære eit hemmeleg hat mot nokon;
    • eg er hemmeleg forelska i han
Artikkelside