Artikkelside

Bokmålsordboka

silhuett

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en silhuettsilhuettensilhuettersilhuettene

Uttale

siluetˊt

Opphav

fra fransk; etter navnet til ministeren Étienne de Silhouette, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med selvlagede silhuetter

Betydning og bruk

  1. bilde som bare gir omrisset av det avbildede
  2. omriss av noe eller noen (mot lys bakgrunn);
    Eksempel
    • se silhuetten av noe mot himmelen