Artikkelside

Nynorskordboka

tårn

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit tårntårnettårntårna

Opphav

norrønt turn, gjennom lågtysk, frå latin turris; av gresk tyrris

Tyding og bruk

  1. høgt og forholdsvis smalt byggverk;
    høg og smal (øvre) del av byggverk
    Døme
    • tårnet på kyrkja endar i eit spir;
    • tårnet er over 60 meter høgt;
    • slottet har fleire tårn
  2. sjakkbrikke som minner om eit tårn (1)
  3. noko som minner om eit tårn (1);
    høy haug
    Døme
    • eit tårn av bøker;
    • tårnet av kasser