Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stopp 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

materiale til å stoppe (1 med
Eksempel
  • de kjøpte stopp til putene

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor I;
  • liten i;
  • i kommer foran j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en

prikken over i-en

Betydning og bruk

tillegg som gjør noe fullkomment;
Se: I, prikk
Eksempel
  • de nye putene er prikken over i-en

pute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
    Eksempel
    • en sofa med myke puter;
    • lene seg bakover i putene;
    • legge en pute i ryggen;
    • han la hodet på puta
  2. stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
  3. noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende

Faste uttrykk

  • sy puter under armene på noen
    gjøre det for lettvint for noen

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘spiss, pigg’

Betydning og bruk

  1. punkt, lite merke
    Eksempel
    • en grønn bluse med hvite prikker;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over;
    • vi så hytta som en prikk i det fjerne
  2. form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
    Eksempel
    • få prikker i førerkortet;
    • de mistet en kontrollpost og fikk 20 prikker

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
  • på en prikk
    nøyaktig, helt og fullt
    • de lignet hverandre på en prikk;
    • det stemmer på en prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • de var på prikken like;
    • møte opp på prikken klokka elleve
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke

puffe 2

verb

Opphav

av engelsk puff ‘blåse opp’; samme opprinnelse som puffe (1

Betydning og bruk

  1. fylle med luft;
    gjøre mer fluffy
    Eksempel
    • puffe opp putene i sofaen
  2. behandle næringsmiddel slik at det sveller
    • brukt som adjektiv:
      • puffet hvete

Nynorskordboka 5 oppslagsord

pute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fylt eller stoppa pose av tøy eller skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
    Døme
    • leggje hovudet på ei pute;
    • søkket i puta;
    • ei seng med dyner og puter;
    • dei broderte putene
  2. stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
  3. noko som skal ta av for støyt, trykk eller liknande

Faste uttrykk

  • sy puter under armane på nokon
    gjere det for lettvint for nokon

karateslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slag (1, 1) med open hand utført i karate;
jamfør karatespark
Døme
  • han gav putene eit lett karateslag

påteikna

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei påteikna reiserekning
  2. som er teikna
    Døme
    • putene hadde påteikna mønster

skumplast

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

porøs, storkna plastmasse
Døme
  • putene er av formstøypt skumplast

puffe 2

puffa

verb

Opphav

av engelsk puff ‘blåse opp’

Tyding og bruk

  1. fylle med luft;
    gjere meir fluffy
    Døme
    • puffe opp putene i sofaen
  2. behandle næringsmiddel slik at det svell
    • brukt som adjektiv:
      • puffa ris