Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sunna

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘vei, livsførsel, tradisjon’

Betydning og bruk

del av islamsk lov som bygger på det profeten Muhammed sa og gjorde;
jamfør sunniislam

jeremiade

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , etter profeten Jeremia

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi fikk høre en jeremiade om hvor håpløst alt er her i landet

ildvogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brennende vogn
Eksempel
  • profeten Elia for til himmels i en ildvogn

islam

substantiv ubøyelig

Opphav

fra arabisk ‘overgivelse’ (til Gud)

Betydning og bruk

monoteistisk verdensreligion basert på profeten Muhammeds åpenbaringer som oppstod i Arabia på 600-tallet

hadith

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

i islam: nedskreven overlevering om profeten Muhammeds liv og lære

Nynorskordboka 7 oppslagsord

spå 2

verb

Opphav

norrønt spá; samanheng med latin specere ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. seie føreåt kva som skal hende i framtida (på grunn av overnaturlege evner)
    Døme
    • ei kjerring for rundt og spådde folk;
    • profeten spådde endetida;
    • spå i kaffigrut;
    • kva spår stjernene om framtida mi?
  2. bere bod om;
    Døme
    • ho blir spådd ei stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • det spår regn når svalene flyg lågt
  3. ha ei viss meining;
    tru, rekne med
    Døme
    • eg spår ho er komen

sunna

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk ‘veg, livsførsel, tradisjon’

Tyding og bruk

del av islamsk lov som byggjer på det profeten Muhammed sa og gjorde;
jamfør sunniislam

sjiaislam

substantiv ubøyeleg

Opphav

av arabisk sjiat Ali ‘Alis parti’

Tyding og bruk

retning innanfor islam (særleg i Iran) som reknar Muhammeds svigerson Ali som den første imamen og den rette etterfølgjaren til profeten;
til skilnad frå sunniislam

jeremiade

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , etter profeten Jeremia

Tyding og bruk

Døme
  • vi måtte høyre på ein lang jeremiade over samfunnsutviklinga

openberring

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Tyding og bruk

  1. religiøs oppleving der ein guddom openberrar seg;
    visdom som ein guddom har openberra for menneska
    Døme
    • få ei openberring frå Gud;
    • openberringane som profeten fekk i Mekka;
    • lese Johannes’ openberring i Bibelen
  2. brå oppleving av å forstå eller innsjå noko
    Døme
    • løysinga på problemet vart ei openberring
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Døme
    • brudekjolen var ei openberring

islam

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå arabisk ‘overgjeving (til Gud)'

Tyding og bruk

monoteistisk verdsreligion basert på openberringane til profeten Muhammed som oppstod i Arabia på 600-talet

hadith

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

i islam: nedskriven overlevering om livet og læra til profeten Muhammed