Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ulært

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke utdannet eller opplært;
    Eksempel
    • da hun begynte i jobben, var hun både uerfaren og ulært
  2. ikke innlært
    Eksempel
    • en ulært lekse
Artikkelside

dypvannsdykker, djupvannsdykker, djupvassdykker, dypvassdykker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er opplært til å dykke på dypt vann;
Artikkelside

førerhund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund som er opplært til å lede blinde og svaksynte
Artikkelside

etikette

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra lavtysk stice ‘stikke, stift’

Betydning og bruk

sett av (uskrevne) regler for skikk og bruk, særlig i selskapslivet, politikken, diplomatiet og ved hoffet
Eksempel
  • brudd på etiketten;
  • kongelig etikette;
  • bli opplært til god etikette;
  • i internasjonal politikk kan det være viktig med korrekt etikette
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

velseda

adjektiv

Tyding og bruk

opplært i gode seder;
som fer fint og sømeleg åt;
Døme
  • eit velseda barn
Artikkelside

ulært

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje utdanna eller opplært;
    Døme
    • ulært arbeidskraft
  2. ikkje innlært
    Døme
    • ulært stoff
Artikkelside

sporhund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hund som er opplært til å følgje spor (1, 1)
  2. person som er flink til å spore opp ting
Artikkelside

katekumen

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av katekhein ‘undervise’; jamfør katekisere

Tyding og bruk

i oldkyrkja: person som blir opplært i den kristne læra før han eller ho blir døypt
Artikkelside

djupvassdykkar, djupvassdukkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er opplært til å dykke på djupt vatn;
Artikkelside