Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
6072 treff
Bokmålsordboka
2860
oppslagsord
ungfole
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ung hest
Eksempel
ale opp ungfoler
i overført betydning: ung gut
Eksempel
han er ikke noen ungfole lenger
;
han er ivrig som en ungfole
Artikkelside
muskelspenning
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smerte eller ubehag som følge av ubevisst eller ukontrollert sammentrekning av muskler
Eksempel
massasjen hjelper med å løse opp muskelspenninger
;
stress kan ofte føre til muskelspenning
sammentrekning av muskulatur
Eksempel
lillehjernen styrer blant annet muskelspenning og balanseevne
Artikkelside
tredjegir
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gir
(
1
I
, 1)
nummer tre på bil, sykkel eller lignende
Eksempel
gire opp til tredjegir
Artikkelside
taleregistrator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
instrument i fly som tar opp og lagrer all lyd i
cockpiten
under en flygning
Eksempel
havarikommisjonen skal granske ferdsskriveren og taleregistratoren etter flyulykken
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þéttr
Betydning og bruk
som ikke har hull, åpninger
eller lignende
;
motsatt
lekk
(
3
III)
Eksempel
en tett beholder
;
tønna er
tett
som etterledd i ord som
lydtett
lystett
vanntett
som har
tetnet
;
tilstoppet
Eksempel
være
tett
i nesen
;
vasken er tett
som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
Eksempel
tett skog
;
en tett hekk
;
garn med tette masker
sammentrengt, konsentrert
;
kompakt
Eksempel
tett skydekke
;
tett
luft
;
tett trafikk
;
det er tett med folk
brukt
som adverb
:
det snødde
tett
;
et
tett
befolket område
;
tett opp til virkeligheten
om forhold mellom mennesker:
nær
(
1
I
, 2)
,
fortrolig
(1)
Eksempel
tett samarbeid
;
være i tett dialog
;
naboskapet blir kanskje i tetteste laget
brukt som adverb:
arbeide tettere sammen
fast bygd
;
fyldig, solid
Eksempel
en tett og kraftig kar
som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting
;
dum, treg
Eksempel
være litt tett
som foregår med korte mellomrom
Eksempel
tette togavganger
;
i tett rekkefølge
brukt som adverb:
bilene kjører tett
;
drikke tett
brukt som adverb: nært, uten mellomrom
Eksempel
danse tett sammen
;
slutte
tett
inntil
;
være tett på
;
bo
tett
ved stasjonen
;
tett opp til virkeligheten
;
tett etter krigen
Faste uttrykk
holde tett
ikke røpe
eller
si noe
komme tett på
komme nær
;
bli godt kjent med
tv-programmet kommer tett på kunstneren
tett i nøtta
dum, teit
;
tett/tjukk i pappen
avgjørelsen var helt tett i nøtta
;
jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
tett i tett
i tallrik menge med små mellomrom
husene lå tett i tett
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’
Betydning og bruk
fylt av glede
;
munter, tilfreds, lykkelig
Eksempel
glade
barnestemmer
;
være
glad
og fornøyd
;
bli
glad
for noe
;
gjøre noen
glad
;
ikke få en
glad
dag mer
;
jeg har aldri vært gladere
;
dette er dagens gladeste budskap
som kvikker opp
Eksempel
huset er pusset opp i glade farger
Faste uttrykk
det glade vanvidd
noe som er fullstendig ufornuftig
en glad laks
en lystig og lettlivet person
leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være glad i
sette pris på, holde av
de var
glad
i hverandre
være glad til
være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside
tørrsprit
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
alkohol
eller
annen brennbar væske i fast form
Eksempel
fyre opp primusen med
tørrsprit
Artikkelside
tørrhoste
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
hoste
(
2
II
, 1)
uten å få løst opp slimet i brystet
Eksempel
han
tørrhostet
i begynnelsen av forkjølelsen
Artikkelside
woke
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
våok
Opphav
fra engelsk, av
wake
‘våkne opp’
Betydning og bruk
som er preget av høy bevissthet om sosial urettferdighet, rasisme eller lignende, ofte brukt kritisk om motdebattant
;
jamfør
politisk korrekt
Eksempel
en woke politiker
;
woke ungdommer
;
bli beskyldt for å være altfor woke
Artikkelside
tørkesnor
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
snor til å henge vasket tøy på
;
klessnor
Eksempel
henge opp klærne på tørkesnoren
Artikkelside
Nynorskordboka
3212
oppslagsord
bykse
byksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byxa sér
‘hoppe’
,
truleg
gjennom
lågtysk
;
frå
mellomhøgtysk
bückezen
‘hoppe som ein bukk’
Tyding og bruk
gjere eit
byks
;
springe, hoppe
Døme
bykse ut gjennom døra
;
bykse over bekken
;
bykse til sides
;
ho bykste opp trappa
Artikkelside
ese
esa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ase
(
1
I)
;
gjære
(
1
I)
og
jest
Tyding og bruk
svelle
(1)
,
heve
(1)
;
gjære
(
1
I
, 1)
;
syde, bruse
Døme
ølet eser
;
mjølka eser
;
deigen eser
i overført tyding: svelle opp, bli større
Døme
eit problem som stadig eser i storleik og omfang
vere i rørsle eller uro
;
jamfør
gjære
(
1
I
, 3)
Døme
det eser i folket
Faste uttrykk
ese opp
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
musklane i armane este opp under T-skjorta
ese seg opp
bruse opp
i sinne
ese ut
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
administrasjonen har est ut
;
stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside
ase
2
II
asa
verb
kløyvd infinitiv:
asa
Vis bøying
Opphav
truleg innverknad frå
lågtysk
asen
‘gjere sulkete arbeid’ og forelda
asne
‘slite’
;
same opphav som
ase
(
1
I)
Tyding og bruk
ståke
,
bråke
(
2
II)
;
mase
Døme
mase og ase
streve
,
kave
(
3
III)
Døme
ase seg opp
;
ase seg ut
Artikkelside
ase
1
I
asa
verb
kløyvd infinitiv:
asa
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
jest
Tyding og bruk
bruse opp, gjære
;
ese, svelle (opp, ut)
;
gøyse
(
2
II)
Døme
deigen stod og os i bakstetrauet
Artikkelside
ungfole
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ung hest
Døme
ale opp ungfoler
i overført tyding: ung gut
Døme
han er ikkje nokon ungfole lenger
;
han sprang oppover åsen som ein ungfole
Artikkelside
handymann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter engelsk
handyman
‘nevenyttig mann’
Tyding og bruk
nevenyttig person
;
jamfør
handy
Døme
han er ikkje noko særleg til handymann
;
handymannen pussa opp kjøkenet eigenhendig
Artikkelside
femtegir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gir
(
1
I
, 1)
nummer fem på bil, sykkel eller liknande
Døme
gire opp til femtegir
Artikkelside
talesyntese
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
syntese
Tyding og bruk
kunstig tale som blir skapt av ein datamaskin eller liknande
Døme
lage programvare for talesyntese
;
innhaldet på nettstaden kan bli lese opp med talesyntese
Artikkelside
taleregistrator
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
instrument i fly som tek opp og lagrar all lyd i
cockpiten
under ei flyging
Døme
havarikommisjonen skal granske ferdsskrivaren og taleregistratoren etter flyulykka
Artikkelside
undermål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
for lite
mål
(
1
I
, 1)
;
for lita mengd
;
til skilnad frå
overmål
Døme
vatnet i bassenget er 50 centimeter i undermål
mål
(
1
I
, 12)
som er underordna eit
hovudmål
(
1
I)
;
delmål
Døme
vi delte oppgåva opp i fleire undermål
Artikkelside
1
2
3
…
322
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
322
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100