Avansert søk

204 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

våpenting

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: ting (2, 4) som ble sammenkalt for å kontrollere om hver mann (i leidangen) hadde det som krevdes av påbudte våpen og annet utstyr

viksk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: som gjelder Vika, fellesnavn på distriktene rundt Oslofjorden og Skagerrak fra Aust-Agder til Göta älv i Sverige
  2. fra 1500-tallet: som gjelder Vika, navn på den sørligste delen av Østfold og den nordre delen av Bohuslän
  3. i språkvitenskap: som gjelder dialektene i Østfold, Vestfold og Sørøst-Telemark;

vikværing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkverir

Betydning og bruk

om norrøne forhold: person fra området rundt Oslofjorden;
jamfør viksk (1)

torshammer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjenstand formet som hammeren til den norrøne guden Tor
Eksempel
  • en torshammer fra vikingtiden;
  • hun hadde en torshammer i et smykke om halsen

tore 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

sammenheng med det norrøne gudenavnet Þórr ‘Tor’

Betydning og bruk

lyd som kommer av at lufta utvider seg raskt når det er lyn;

sira

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som sir (2

Betydning og bruk

om norrøne forhold: tittel foran navn på geistlige:;
Eksempel
  • sira Eirik

utlegd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt útlegð

Betydning og bruk

om norrøne forhold: fredløshet

utleg

adjektiv

Opphav

norrønt útlægr; beslektet med lov (1

Betydning og bruk

om norrøne forhold: fredløs (2

tingfred

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: rettsvern i forbindelse med tingmøte

tjeld 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tjald

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: åkle, teppe (1, 1), forheng
  2. om eldre forhold: tørkle, sjal
  3. om norrøne forhold: telt av seilduk eller lignende til å reise om bord i båt eller på land

Nynorskordboka 101 oppslagsord

våpenting

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápnaþing

Tyding og bruk

om norrøne forhold: ting (2, 4) som vart samankalla for å kontrollere om kvar mann (i leidangen) hadde det som kravdest av våpen og anna utstyr

vikværing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkverir

Tyding og bruk

om norrøne forhold: person frå området rundt Oslofjorden;
jamfør viksk (1)

viksk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: som gjeld Vika, samnamn på distrikta kring Oslofjorden og Skagerrak frå Aust-Agder til Göta älv i Sverige
  2. frå 1500-talet: som gjeld Vika, namn på den sørlegaste delen av Østfold og nordre delen av Bohuslän
  3. i språkvitskap: som gjeld dialektane i Østfold, Vestfold og Søraust-Telemark;

utlegd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt útlegð; jamfør utlæg

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: fredløyse
    Døme
    • leve i utlegd
  2. forvising (som dom);
    Døme
    • måtte gå i utlegd
  3. (lengre, påtvinga) utanlandsopphald
    Døme
    • kome heim etter ti års utlegd

torshamar, torshammar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjenstand forma som hamaren til den norrøne guden Tor
Døme
  • ein torshamar frå vikingtida;
  • han hadde ein torshamar om halsen

sira

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som sir (2

Tyding og bruk

om norrøne forhold: tittel framfor namn på geistlege;
Døme
  • sira Eirik

kave 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt kóf, jamfør kov; frå norrøne samansetningar som kafafjúk ‘snøfok’

Tyding og bruk

  1. tett snøfall;
    snøbye
  2. djupt og laust snølag

tjeld 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjald

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: åkle, teppe;
  2. om eldre forhold: klede til å ha over akslene;
  3. om norrøne forhold: telt av seglduk eller liknande til å reise om bord i båt eller på land

tingfred

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om norrøne forhold: rettsvern i samband med tingmøte

seidmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seiðmaðr

Tyding og bruk

om norrøne forhold: mann som seidar (2;