Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
59 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

svisj 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

susende lyd av noe som farer fort gjennom lufta

Faste uttrykk

Artikkelside

på null komma svisj

Betydning og bruk

svært raskt;
Se: svisj
Eksempel
  • vi var framme på null komma svisj
Artikkelside

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin positivus ‘satt, gitt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha en positiv innstilling;
    • stille seg positiv til noe;
    • et positivt svar;
    • de er alltid så positive og smilende
  2. som er bedre enn ventet;
    Eksempel
    • konserten ble en overraskende positiv opplevelse
  3. rosende, oppmuntrende, byggende
    Eksempel
    • artisten har fått mye positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendenser
  4. som er ansett som reell (1), bestemt, faktisk (1)
    Eksempel
    • positiv viten
    • brukt som substantiv: noe som pekes ut som sant eller riktig i forhold til et spørsmål
      • flere av prøvene kan være falske positiver, altså at de feilaktig sier at prøven var positiv
    • brukt som adverb: avgjort, helt sikkert
      • jeg vet det positivt;
      • dette er positivt en feil
  5. som inneholder det en har testet for, for eksempel innen medisin eller lignende
    Eksempel
    • graviditetstesten var positiv;
    • løgndetektoren gav positivt utslag
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussiden
    Eksempel
    • positive tall;
    • landet har for tiden en positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som strømmen går ut fra
Artikkelside

zero

determinativ kvantor

Uttale

seˊro

Opphav

fransk zéro; fra arabisk sifr ‘null’

Betydning og bruk

Artikkelside

negativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør negere

Betydning og bruk

  1. nektende
    Eksempel
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noe som blir pekt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i noen tilfeller gi falske negativer eller falske positiver
  2. som ikke svarer til forventningene;
    som mangler noe;
    Eksempel
    • negative økonomiske resultater;
    • de positive og negative sidene ved å bo i en storby
  3. lite givende eller oppmuntrende;
    Eksempel
    • en negativ kritikk
  4. Eksempel
    • han er alltid så negativ;
    • hun var negativ til planene
  5. Eksempel
    • et negativt samsvar
  6. i medisin: som ikke inneholder det en har testet for
    Eksempel
    • testen var negativ for korona
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Eksempel
    • negative tall
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opprinnelig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. på undersiden av;
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • hun bor to etasjer under dem;
    • ligge gjemt under teppet;
    • kjenne gresset under føttene;
    • stille seg under tak
  2. med lavere antall eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsatt over (1)
    Eksempel
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • jakka kostet under 400 kr;
    • det bor under 300 personer i bygda
  3. på baksiden eller innsiden av;
    Eksempel
    • ha skitt under neglene;
    • holde en mappe under armen;
    • være naken under jakka;
    • ha på en tynn trøye under genseren
  4. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • sitte under et tre
  5. innenfor tidsrommet av;
    samtidig med, i løpet av
    Eksempel
    • rasjonere mat under krigen;
    • være skadd under mesterskapet;
    • holde seg taus under middagen;
    • ulykken inntraff under besøket i hovedstaden
  6. som rangerer lavere enn;
    som hører til;
    styrt av, underordnet (2)
    Eksempel
    • ha mange ansatte under seg;
    • under generalens kommando;
    • være under amatørmessig ledelse;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer under et annet departement
  7. utsatt for;
    ledsaget av
    Eksempel
    • godta noe under tvil;
    • være under tilsyn;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige forhold;
    • under forutsetning av noe;
    • under alle omstendigheter
  8. som er gjenstand for;
    Eksempel
    • boka er under trykking;
    • holde noen under oppsikt;
    • saken er under behandling
  9. forbundet med, kjent ved;
    Eksempel
    • gå under navnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym
  10. (like) før
    Eksempel
    • like under jul

Faste uttrykk

  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • ligge under
    ligge dårligst an i konkurranse;
    ligge etter;
    motsatt lede (2, 5)
    • ligge under med to mål til pause
  • seks fot under
    i graven
    • han gir seg ikke før han ligger seks fot under
Artikkelside

null og niks

Betydning og bruk

ingen ting;
Se: niks, null
Artikkelside

på null komma niks

Betydning og bruk

på et øyeblikk;
Se: niks, null
Artikkelside

nulle ut

Betydning og bruk

stille på null;
Se: nulle
Eksempel
  • nulle ut en klokke;
  • nulle ut skattekutt
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

på null komma svisj

Tyding og bruk

svært raskt;
Sjå: svisj
Døme
  • vi var framme på null komma svisj
Artikkelside

svisj 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

susande lyd av noko som fer fort gjennom lufta

Faste uttrykk

Artikkelside

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv til;
    • eit positivt svar;
    • vere smilande og positiv
  2. som er betre enn venta;
    Døme
    • dette resultatet var overraskande positivt
  3. rosande, oppmuntrande, byggjande
    Døme
    • denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendensar
  4. som blir vurdert som røynleg, sann (1, 1), faktisk (1)
    Døme
    • positiv kunnskap
    • brukt som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt heilt feil
    • brukt som substantiv: noko som blir peika ut som sant eller korrekt
      • løgndetektoren gjev dessverre mange falske positivar
  5. som inneheld det ein har testa for, til dømes innan medisin og liknande
    Døme
    • graviditetstesten var positiv;
    • løgndetektoren gav positivt utslag
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussida
    Døme
    • positive tal;
    • landet har for tida ein positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som straumen går ut frå
Artikkelside

zero

determinativ kvantor

Uttale

seˊro

Opphav

fransk zéro ‘null’; frå arabisk sifr ‘null’

Tyding og bruk

Artikkelside

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt deg – ikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko ulikt – fare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt – (gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opphavleg komparativ av norrønt und ‘under’

Tyding og bruk

  1. på undersida av;
    Døme
    • dei bur to etasjar under meg;
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under taket;
    • symje under vatn;
    • ha fast grunn under føtene
  2. med lågare tal eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsett over (1)
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • selje noko under innkjøpspris
  3. på baksida eller innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko under kleda;
    • halde ei mappe under armen;
    • ha på ei tynn trøye under jakka
  4. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet;
    • sitje under treet
  5. innanfor tidsrommet av;
    samstundes med, i løpet av
    Døme
    • leve under krigen;
    • skaden skjedde under flyttinga;
    • halde seg taus under middagen
  6. som høyrer til;
    styrt av, underordna (2)
    Døme
    • stå under kommandoen hennar;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer under eit anna departement
  7. utsett for;
    følgd av
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige tilhøve
  8. til gjenstand for;
    Døme
    • halde nokon under oppsikt;
    • lova er under revisjon;
    • kome under tilsyn av lege;
    • saka er under behandling
  9. kjend ved;
    knytt til
    Døme
    • gå under namnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym

Faste uttrykk

  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • liggje under
    liggje dårlegast an i tevling;
    liggje etter;
    motsett leie (3, 5)
    • liggje under med to mål til pause
  • seks fot under
    i grava
    • ho gjev seg ikkje før ho ligg seks fot under
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

nulte

adjektiv

Tyding og bruk

rekkjetal til null (teiknet 0)

Faste uttrykk

  • nulte time
    undervisningstime før vanleg skuletid
Artikkelside

nulle

nulla

verb

Tyding og bruk

stryke av ei liste, sjå bort frå

Faste uttrykk

  • nulle ut
    stille på null
    • nulle ut ei klokke;
    • nulle ut skattekutt
Artikkelside

null 3

determinativ kvantor

Opphav

gjennom tysk, frå fransk eller italiensk; av latin nullus ‘ingen’

Tyding og bruk

  1. grunntalet 0
    Døme
    • vatn frys ved null grader;
    • formuen min er lik null;
    • barn i alderen null til to år;
    • vere null verd
  2. brukt som adjektiv: ingen, ikkje nokon
    Døme
    • ha null pengar;
    • boka har null interesse

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på ein augeblink
Artikkelside