Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

sistemandat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

siste mandat som blir fordelt etter et valg
Eksempel
  • partiet er få stemmer unna å ta sistemandatet
Artikkelside

utjevningsmandat, utjamningsmandat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mandat (3) til valgt forsamling som et politisk parti får til utjevning av misforhold mellom stemmetall i landet og mandattall per valgkrets
Eksempel
  • Stortinget har 19 utjevningsmandater
Artikkelside

bundet mandat

Betydning og bruk

standpunkt som er avgjort på forhånd;
Se: mandat
Eksempel
  • møte med bundet mandat
Artikkelside

mandat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha mandat til å gjøre noe;
    • ha mandat fra styret
  2. arbeidsoppgave, oppdrag
    Eksempel
    • nemnda har fått et vidt mandat
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende
    Eksempel
    • partiet tapte et mandat ved siste valg;
    • nedlegge mandatet sitt
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Faste uttrykk

  • bundet mandat
    standpunkt som er avgjort på forhånd
    • møte med bundet mandat
Artikkelside

bunden, bundet

adjektiv

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. som må følge bestemte regler, et bestemt mønster eller lignende;
    pålagt, forpliktende;
    ikke fri
    Eksempel
    • bunden kapital;
    • bundet mandat;
    • ha bunden arbeidstid;
    • en økning i kommunens bundne utgifter
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: knyttet til

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme
    • Shakespeare skrev stort sett i bunden form
Artikkelside

mandatar

substantiv hankjønn

Opphav

av mandat

Betydning og bruk

person som har fullmakt til å gjøre noe for en annen
Artikkelside

mandant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av mandare; jamfør mandat

Betydning og bruk

person som en annen handler på vegne av;
Artikkelside

erobre

verb

Opphav

av tysk erobern, opprinnelig ‘få overtaket’

Betydning og bruk

  1. ta over et geografisk område med fysisk makt;
    Eksempel
    • erobre en by;
    • erobre et land
  2. oppnå makt eller kontroll over noe
    Eksempel
    • erobre markedet;
    • erobre et mandat;
    • et band som erobret mange fans
  3. få til å elske seg;
    forføre
    Eksempel
    • erobre en manns hjerte
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

mandattal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tal på mandat (3) eller representantar i ei folkevald forsamling
Døme
  • partiet har dobla mandattalet frå førre val;
  • fylket har fått auka mandattalet frå fire til fem
Artikkelside

sistemandat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

siste mandat som blir fordelt etter eit val
Døme
  • partiet tok mange sistemandat i valet
Artikkelside

mandat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av mandare ‘påleggje, gje i oppdrag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mandat til å gjere noko;
    • ha mandat frå styret
  2. arbeidsoppgåve, oppdrag
    Døme
    • nemnda har fått eit vidt mandat
  3. verv som representant i ei folkevald forsamling;
    plass på Stortinget eller liknande
    Døme
    • partiet fekk to nye mandat ved valet
  4. styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar

Faste uttrykk

  • bunde mandat
    standpunkt som er avgjort på førehand
    • dei fekk bunde mandat frå partiet
Artikkelside

bunden

adjektiv

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. som må følgje visse reglar, eit visst mønster eller liknande;
    pålagd, forpliktande;
    ikkje fri
    Døme
    • bunde mandat;
    • bunden fullmakt;
    • bunden arbeidstid;
    • dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
  2. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
    Døme
    • «guten» er bunden form eintal av «gut»;
    • dei bundne formene av substantiva
  3. brukt som etterledd i samansetningar

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
    • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form
Artikkelside

venstre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter fransk la gauche, nemning på dei som i den franske nasjonalforsamlinga i 1789 sat til venstre for presidenten

Tyding og bruk

(namn på) politisk parti, gruppe, retning med eit liberalt (eller sosialistisk) idégrunnlag;
jamfør høgre (2
Døme
  • røyste Venstre;
  • ytste venstre mista eit mandat
Artikkelside

bunde mandat

Tyding og bruk

standpunkt som er avgjort på førehand;
Sjå: mandat
Døme
  • dei fekk bunde mandat frå partiet
Artikkelside

byråkrat

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør -krat

Tyding og bruk

representant for byråkratiet
Døme
  • byråkrat med eit tydeleg mandat
Artikkelside

mandant

substantiv hankjønn

Opphav

av latin , av mandare; jamfør mandat

Tyding og bruk

person som ein annan handlar på vegner av;
Artikkelside

mandatfordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fordeling av mandat (3) mellom dei politiske partia på Stortinget
Artikkelside

mandatar

substantiv hankjønn

Opphav

av mandat

Tyding og bruk

person som har fullmakt til å gjere noko for ein annan
Artikkelside