Bokmålsordboka
mandatar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mandatar | mandataren | mandatarer | mandatarene |
Opphav
av mandatBetydning og bruk
person som har fullmakt til å gjøre noe for en annen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mandatar | mandataren | mandatarer | mandatarene |