Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
135 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

tiurleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør leik (1

Betydning og bruk

Artikkelside

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv:
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)
Artikkelside

skjerpe 1

verb

Opphav

av skarp (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skjerpe en kniv
  2. gjøre streng og skarp (2, 8)
    Eksempel
    • skjerpe tonen i samtalen
  3. gjøre mer oppmerksom
    Eksempel
    • skjerpe sansene
    • brukt som adjektiv:
      • et skjerpet blikk
  4. øke, styrke
    Eksempel
    • skjerpe appetitten
    • brukt som adjektiv:
      • i skjerpende retning var det mye å tilføye
  5. varme for å gjøre sprø
    Eksempel
    • skjerpe brødet
  6. om tiur under leik: frambringe en skarp, skurrende lyd

Faste uttrykk

  • skjerpe seg
    ta seg sammen;
    være mer oppmerksom
Artikkelside

lek 1, leik 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leikr

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk aktivitet (etter visse regler) uten særskilt formål;
    spill, moro
    Eksempel
    • lek og moro;
    • lære en ny lek
  2. jamfør leik (1
    Eksempel
    • de olympiske leker

Faste uttrykk

  • den som er med på leken, får smake/tåle steken
    den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
  • på lek
    på skjemt;
    på liksom
  • slutte mens leken er god
    gi seg før det går galt
  • som en lek
    svært lett;
    uten problem
    • arbeidet gikk som en lek
Artikkelside

stevleik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vekselsang med improviserte stev (2);
jamfør leik (1, 2)
Artikkelside

langeleik

substantiv hankjønn

Opphav

av lang og leik (1

Betydning og bruk

avlangt strengeinstrument med en streng til å spille melodien på og opptil sju strenger som klinger med
Artikkelside

skjerp 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av skjerpe (1

Betydning og bruk

skarp, skurrende lyd som tiur frambringer under leik
Artikkelside

folkeviseleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør leik (1

Betydning og bruk

Artikkelside

gåteleik, gåtelek

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leik som går ut på å gjette gåter
Artikkelside

skogre

verb

Opphav

kanskje lydord

Betydning og bruk

  1. le høyt og støyende
    • brukt som adjektiv:
      • en skogrende latter
  2. om skogsfugl: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4);
    Eksempel
    • en orre skogret oppe i lia
Artikkelside

Nynorskordboka 125 oppslagsord

vilter

adjektiv

Opphav

norrønt viltr; av villa ‘forville’

Tyding og bruk

  1. vanskeleg å halde styr på;
    Døme
    • ei vilter lita jente;
    • viltert, nyvaska hår
  2. Døme
    • leike ein vilter leik
Artikkelside

snøballkrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leik der ein kastar snøballar på kvarandre
Artikkelside

surleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

  1. pH-verdi under 7;
    jamfør sur (2)
    Døme
    • analysere jorda for surleik
  2. det å vere sur (6) eller gretten
    Døme
    • han synte ikkje surleik over tapet
Artikkelside

stivleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

det å vere stiv
Døme
  • han slit med stivleik i kroppen om morgonane
Artikkelside

tur 3

substantiv hankjønn

Opphav

av ture (2

Tyding og bruk

leik, leven, lystig liv, ståk
Artikkelside

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’
Artikkelside

tomleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

det å vere tom;
Døme
  • eit liv i tomleik og mørke
Artikkelside

kaste på stikka

Tyding og bruk

leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren);
Sjå: stikke
Artikkelside

stikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Tyding og bruk

  1. tynt trestykke;

Faste uttrykk

  • kaste på stikka
    leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren)
Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
Artikkelside