Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
25 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
sofakrok
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av et rom med sofa
Eksempel
en lun og koselig sofakrok
Artikkelside
ly
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlýr
;
beslektet med
ly
(
1
I)
Betydning og bruk
mild
(5)
,
lun
(2)
;
lunken
(1)
Eksempel
ly luft
;
lytt vann
Artikkelside
lune
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lun
;
jamfør
logn
(
2
II)
Betydning og bruk
skjerme mot vind og vær
Eksempel
trærne
luner
mot nordavinden
gjøre varmere
;
gjøre hyggelig
Eksempel
veggteppene
lunet
i korridoren
Artikkelside
lun
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
logn
(
2
II)
Betydning og bruk
skjermet mot vær og vind
;
i ly
Eksempel
en
lun
krok
;
det er
lunere
her
brukt som
adverb
:
stedet ligger
lunt
til
passelig varm
;
mild
(5)
Eksempel
lune
vinder
;
en lun strikkegenser
stillferdig og morsom
;
godlynt
,
koselig
(2)
,
hyggelig
(2)
Eksempel
et
lunt
smil
;
hun har en
lun
humor
;
han er en lun kar
brukt som
adverb
:
snakke
lunt
Artikkelside
logn
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
logn
(
1
I)
;
beslektet
med
lun
Betydning og bruk
stille, rolig
lun
Artikkelside
intim
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
intimus
‘innerst’
Betydning og bruk
nær, fortrolig, personlig
Eksempel
ha et
intimt
samarbeid
;
være
intime
venner
kjønnslig, seksuell, erotisk
Eksempel
innlede nye
intime
forhold
;
overraske et par i en
intim
situasjon
lun, hyggelig
Eksempel
intime
selskapslokaler
;
en
intim
stemning
Artikkelside
godslig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
godlynt
og rolig
;
lun
(3)
Eksempel
en godslig bestefar
;
et godslig utseende
Artikkelside
fjelg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fjalgr
‘varm og lun’
Betydning og bruk
ren og pen
;
flidd
Artikkelside
plett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flekk
(1)
Eksempel
en
plett
på duken
;
ha røde
pletter
i kinnene
feil,
lyte
;
jamfør
skamplett
Eksempel
få en alvorlig plett på rullebladet
sted, plass
Eksempel
en lun og fredet
plett
liten, rund kake
Eksempel
bake pletter
Faste uttrykk
på pletten
på rett sted og til rett tid
uten plett og lyte
perfekt, feilfri
konserten ble gjennomført uten plett og lyte
Artikkelside
fortellerstil
,
fortellestil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte å fortelle noe på
;
jamfør
stil
(1)
Eksempel
en lun og lett fortellerstil
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
vik
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vík
;
jamfør
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
mindre område av sjø som dannar ei innskjering i strandlinja
;
liten fjordarm
;
kil
,
våg
(
3
III)
Døme
vikar og sund
;
inst i vika
;
ei lun vik
;
ro ut av vika
noko som liknar ei
vik
(1)
;
jamfør
munnvik
Døme
ha store vikar over tinningane
Artikkelside
kos
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kose
(
3
III)
Tyding og bruk
lun hyggje
Døme
kos kring leirbålet
som etterledd i ord som
kaffikos
peiskos
klem
(1)
Døme
få ein kos
Artikkelside
humor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
engelsk
;
frå
latin
humor
‘væske’
Tyding og bruk
hang til å oppfatte (og uttrykkje) det morosame i ein situasjon
;
sans for det komiske
Døme
vere totalt utan humor
;
ho har ein lun humor
ytring, framstilling
eller liknande
merkt av humoristisk sans
;
komiske drag
Døme
skjøne humoren i stykket
;
boka er full av grotesk humor
Faste uttrykk
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
Artikkelside
tydleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýðligr
;
av
tyd
Tyding og bruk
tyd
(1)
, blid, omgjengeleg, hyggjeleg, snill
Døme
tydlege
folk
;
vere
tydleg
åt el. mot nokon
hugnadsam, koseleg, lun, triveleg
Døme
ein
tydleg
heim
;
det er så
tydleg
der
;
ha
tydlege
stunder
Artikkelside
lun
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
logn
(
2
II)
Tyding og bruk
skjerma mot vêr og vind
;
i ly
;
logn
(
2
II
, 2)
Døme
ei lun krå
;
det er lunare her
brukt som
adverb
:
staden ligg lunt til
høveleg varm
;
mild
(5)
Døme
lune vindar
;
ei lun jakke
stillfarande og morosam
;
godlynt
,
koseleg
(2)
,
hyggjeleg
(2)
Døme
eit lunt smil
;
han har lun humor
;
ho er ei lun dame
brukt som adverb:
smile lunt
Artikkelside
alun
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
aˋlun
eller
aluˊn
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
alumen
Tyding og bruk
i kjemi:
dobbelsalt
av
kalium
og
aluminium
Artikkelside
godmølt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
godlynt
,
godsleg
,
lun
(3)
Døme
godmølt skjemt
brukt som
adverb
ho smilte godmølt
Artikkelside
godsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
godlynt
og rolig
;
lun
(3)
Døme
ein
godsleg
gubbe
;
eit godsleg smil
Artikkelside
ly
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlýr
;
samanheng
med
ly
(
1
I)
Tyding og bruk
mild
(5)
,
lun
(2)
;
lunka
(1)
Døme
ly vind
;
lytt vatn
;
han er ly i vêret
Artikkelside
heimekoseleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
koseleg på ein måte som får ein til å kjenne seg heime
;
heimleg
(2)
Døme
den nye heimen hans er heimekoseleg
;
puben har ein lun, heimekoseleg atmosfære
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100