Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

støl 2

adjektiv

Opphav

norrønt stirðr, jamfør nynorsk stør

Betydning og bruk

stiv og øm i musklene;
Eksempel
  • være støl i hele kroppen;
  • være støl etter en lang tur;
  • jeg er stiv og støl
Artikkelside

maroder

adjektiv

Uttale

maroˊder

Opphav

fra tysk om syk eller såret soldat, av fransk maraud ‘skurk’; jamfør marodør

Betydning og bruk

(midlertidig) arbeidsufør;
utmattet, lemster, skral
Eksempel
  • kjenne seg maroder
Artikkelside

mørne

verb

Opphav

av mør

Betydning og bruk

  1. bli eller gjøre mør
    Eksempel
    • la kjøttet henge så det mørner
  2. bli eller gjøre mer medgjørlig
    Eksempel
    • de lot den mistenkte mørne en stund på glattcella
  3. bli eller gjøre lemster og sliten
    Eksempel
    • hun prøvde å mørne konkurrentene i bakkene
Artikkelside

mør

adjektiv

Opphav

norrønt meyrr

Betydning og bruk

  1. om matvare: myk og lett å skjære eller tygge, ikke seig eller hard
    Eksempel
    • mørt kjøtt;
    • koke potetene til de blir møre
  2. Eksempel
    • jeg var mør i kroppen etter den lange fjellturen
Artikkelside

lemster

adjektiv

Opphav

av lemstre

Betydning og bruk

stiv, støl i kroppen etter hardt slit
Eksempel
  • kjenne seg lemster;
  • hun var lemster etter skituren
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

stør 2

adjektiv

Opphav

norrønt stirðr

Tyding og bruk

ikkje bøyeleg;
keiveleg, lemster, stiv;
Døme
  • vere stiv og stør i heile kroppen;
  • vere stør etter ein lang tur
Artikkelside

støl 2

adjektiv

Opphav

norrønt stirðr

Tyding og bruk

stiv og øm i musklane;
Døme
  • vere stiv og støl i heile kroppen;
  • vere støl i beina etter ein lang tur
Artikkelside

unyt

adjektiv

Opphav

samanheng med nyte og nytte (2

Tyding og bruk

  1. øydelagd, ubrukande
    Døme
    • unyt reiskap, mat
  2. Døme
    • unyte tenarar
  3. unøytig;
    Døme
    • sitje slik at ein blir unyt i føtene;
    • slå nokon unyt
Artikkelside

maroder

adjektiv

Uttale

maroˊder

Opphav

frå tysk om sjuk eller såra soldat, av fransk maraud ‘skurk’; jamfør marodør

Tyding og bruk

(mellombels) arbeidsufør;
Døme
  • kjenne seg maroder
Artikkelside

lemster

adjektiv

Opphav

av lemstre

Tyding og bruk

stiv (1), støl (2 i kroppen etter hardt slit
Døme
  • kjenne seg lemster;
  • ho var lemster etter treningsøkta
Artikkelside

møyr, mør

adjektiv

Opphav

norrønt meyrr

Tyding og bruk

  1. om matvare: mjuk og lett å skjere eller tyggje, ikkje seig eller hard
    Døme
    • møyrt kjøt;
    • koke potetene til dei blir møyre
  2. Døme
    • eg er møyr i heile kroppen etter treninga i går
Artikkelside

møyrne, mørne

møyrna, mørna

verb

Opphav

av møyr

Tyding og bruk

  1. bli eller gjere møyr
    Døme
    • la kjøtet hengje så det møyrnar
  2. bli eller gjere meir medgjerleg
    Døme
    • dei lot den mistenkte møyrne ei stund på glattcella
  3. bli eller gjere lemster og sliten
    Døme
    • han gjekk hardt ut for å møyrne konkurrenten
Artikkelside

møyrbanke, mørbanke

møyrbanka, mørbanka

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • møyrbanke biffen
  2. gje kraftig juling
    Døme
    • dei møyrbanka motstandarane
  3. gjere lemster
    Døme
    • eg kjende meg ganske møyrbanka etter skituren
    • brukt som adjektiv:
      • ein møyrbanka kropp
Artikkelside