Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

tresse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk treccia ‘fletning’

Betydning og bruk

silkebånd med innvevde sølv- eller gulltråder

Eksempel

et klede med flettede tresser

Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
vinde (2, 1)
Eksempel
- vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
- vikle tråden på snella;
- vikle tauet rundt et tre;
- ha et skjerf viklet rundt hodet;
- han vikler et håndkle rundt kroppen;
- legen vikler forsiktig av bandasjen
feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
Eksempel
- trådene viklet seg sammen;
- han vikler fingrene inn i håret sitt;
- vikle beina rundt en stolpe;
- vikle hendene inn i hverandre
pakke inn eller ut noe
Eksempel
- vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

vikle seg inn i
1. sette seg fast i
  fisken viklet seg inn i garnet
2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
  vikle seg inn i problemer;
  de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
vikle seg ut av
1. komme seg ut av noe en sitter fast i
  vikle seg ut av noens grep
2. komme seg ut av en knipe
  det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
vikle ut
ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
hun vikler et lite smykke ut av et klede

Artikkelside

vikle ut

Betydning og bruk

ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med;

Se: vikle

Eksempel

jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
hun vikler et lite smykke ut av et klede

Artikkelside

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; opprinnelig kanskje fra gresk

Betydning og bruk

fysisk materiale;
emne (1, 2);
substans (2)
Eksempel
- brennbart stoff;
- kjemiske stoffer
- - grunnstoff
  - råstoff
  - tilsetningsstoff
tøy (2, 1), klede (1, 2), tekstil (1
Eksempel
- det er et nydelig stoff i den dressen;
- vi kjøpte stoff til å sy en ny anorakk
- - blondestoff
  - kjolestoff
  - silkestoff
innhold i for eksempel fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid;
materiale (2), tilfang
Eksempel
- han har stoff til flere romaner;
- gå igjennom stoffet på nytt
- - bakgrunnsstoff
  - kjendisstoff
  - sensasjonsstoff
anlegg (5);
to (1, 2)
Eksempel
- det er godt stoff i den gutten
narkotisk middel
Eksempel
- de misbruker stoff;
- hun går på stoff
bunnstoff til fartøy

Artikkelside

lerret

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lérept, av lín og rept ‘klede’

Betydning og bruk

glatt, umønstrete (bomulls)tøy i toskaftsbinding
stykke av lerret (1)
Eksempel
- male på lerret
stor, hvit flate som en kan vise film, bilder eller tekst på, opprinnelig laget av lerret (1)

Faste uttrykk

det hvite lerretet
film (1)
det er hennes debut på det hvite lerretet
det store lerretet
kino
filmen egner seg bedre på det store lerretet enn på tv
et langt lerret å bleke
et langdrygt arbeid
feste noe til lerretet
gjengi noe som maleri

Artikkelside

laken

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

klede til å dekke underlaget i seng med eller til å ha mellom overbredselet og kroppen

Eksempel

skifte laken på senga

Faste uttrykk

hvit som et laken
svært blek
hun var hvit som et laken i ansiktet

Artikkelside

klær

substantiv intetkjønn

Opphav

av klede (

Betydning og bruk

(sett av) plagg som brukes på kroppen;

drakt (1)

Eksempel

ta av seg klærne;
kjøpe seg nye klær;
få på seg rene klær

- arbeidsklær
- barneklær
- moteklær

Faste uttrykk

kaste klærne
kle seg (nesten) naken
kaste klærne i sommervarmen
klær skaper folk
en vurderer mennesker blant annet ut fra påkledningen deres
komme seg i klærne
stå opp og kle på seg

Artikkelside

håndkle, handkle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klede til å tørke seg på når en har vasket seg;

håndduk

Eksempel

ta et nytt håndkle til å tørke hendene med

Faste uttrykk

kaste inn håndkleet
1. i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
2. gi opp, trekke seg
  flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret

Artikkelside

strykeklede

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klede (, 2) til å legge over det en skal stryke (2)

Artikkelside

tørkle

substantiv intetkjønn

Opphav

av tørke ( og klede (

Betydning og bruk

(kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg (for kvinner) eller skjerf
Eksempel
- knytte på seg et tørkle
lommetørkle

Artikkelside

Nynorskordboka 408 oppslagsord

banketre

substantiv inkjekjønn

Opphav

av banke (

Tyding og bruk

om eldre forhold: reiskap av tre til å banke klede med når ein vaskar

Artikkelside

kvardagsbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (

Faste uttrykk

til kvardagsbruk
til bruk om kvardagane, i det daglege
klede som eignar seg til kvardagsbruk

Artikkelside

usynleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje kan sjå
Døme
- usynleg saum i klede;
- usynleg blekk;
- tryllekunstnaren gjorde seg usynleg
som ein førestiller seg, men som ikkje kan sansast;
ulekamleg, abstrakt, tenkt
Døme
- vere verna av usynlege hender;
- vere knytt saman av usynlege band;
- kjempe mot ein usynleg fiende
som er vanskeleg å leggje merke til;
anonym (2, 2), usjåleg (2)
Døme
- kjenne seg heilt usynleg;
- gjere seg usynleg i folkemengda;
- lide av ein usynleg sjukdom

Artikkelside

vanleg

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr, av vane

Tyding og bruk

som ofte skjer eller førekjem
Døme
- dårleg søvn er eit vanleg problem;
- det var eit vanlegare yrke tidlegare
som er mest brukt eller oftast finst;
alminneleg
Døme
- vanlege folk;
- vanleg bjørk;
- dei var kledde i vanlege klede;
- eg har det vanlegaste namnet i Noreg
- brukt som adverb:
  det er vanleg travelt for tida;
  det var som vanleg heilt fullt
som er etter vanen eller sedvanen
Døme
- han gjekk den vanlege kveldsturen sin;
- eg la meg til vanleg tid;
- du må vise vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

til vanleg
som i dei fleste tilfelle;
vanlegvis
til vanleg stod ho tidleg opp
vanleg fleirtal
meir enn halvparten av røystene ved ei avrøysting

Artikkelside

valk

substantiv hankjønn

Opphav

av valke

Tyding og bruk

fald på hud eller klede;
utposing
Døme
- valkar av feitt på ryggen;
- skjorta låg i ein valk rundt livet
kunstig underlag brukt til dømes når ein set opp håret

Artikkelside

barbie

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

varemerke

Tyding og bruk

dokke (1, 1) i hard plast som skal modellere ei kvinne, til å kle av og på og pynte
Døme
- sy eigne klede til barbien;
- ynskje seg ei bok og ikkje ein barbie til jul
i overført tyding: kvinne som blir oppfatta som svært pynta og kunstig
Døme
- sjå ut som ein levande barbie

Artikkelside

uteklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klede til å bruke utandørs

Artikkelside

praktisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin practicus, av gresk praktikos ‘verksemd’; jamfør praksis

Tyding og bruk

som gjeld handling eller gjerning;
motsett teoretisk (1)
Døme
- praktisk røynsle;
- i det praktiske livet
med røyndomssans
Døme
- dei er veldig praktiske av seg
som er føremålstenleg;
lettvinn, effektiv
Døme
- praktiske klede;
- det er mest praktisk å ta buss;
- det var ei praktisk og effektiv løysing

Faste uttrykk

praktisk talt
så å seie, så godt som

Artikkelside

yttertøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tøy (, 2), klede til å ha på utanpå andre klede;

ytterklede

Døme

berre ei tynn jakke til yttertøy

Artikkelside

ytterjakke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jakke ein bruker utanpå andre klede

Artikkelside

Resultater per side: