Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3162 treff

Bokmålsordboka 3156 oppslagsord

flink

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en flink arbeidskar;
  • en kan ikke være like flink i alt;
  • hun er flink til å snakke for seg;
  • han er flink med hendene sine;
  • en av de flinkeste i klassen;
  • bli flinkere til å si ifra
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg;
    • hogge med den skarpeste øksa
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense;
    • gjøre bildet litt skarpere
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside

merkelig

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Betydning og bruk

  1. påfallende;
    rar, underlig
    Eksempel
    • et merkelig innfall;
    • et merkelig sammentreff;
    • denne dagen ble stadig merkeligere;
    • du sier de merkeligste ting
    • brukt som adverb
      • jeg nådde bussen, merkelig nok;
      • hun tok det merkelig rolig;
      • det er sant, så merkelig det enn kan høres
  2. særegen, interessant
    Eksempel
    • en merkelig hendelse
Artikkelside

lys 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, jamfør norrønt ljóss; jamfør lys (1

Betydning og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsatt mørk
    Eksempel
    • lyse sommernetter;
    • midt på lyse dagen;
    • den lyseste årstiden;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og trivelig
  3. om farge: som nærmer seg hvit;
    Eksempel
    • lyse klær;
    • lys saus;
    • være lys i huden;
    • ha lyst hår;
    • har dere en litt lysere blåfarge?
    • brukt som adverb:
      • en lys gul kjole
  4. om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
    Eksempel
    • snakke med lys stemme;
    • hun har en lys sopran
  5. glad, lykkelig;
    Eksempel
    • ha et lyst sinn;
    • hun har alltid hatt et lyst humør;
    • ha gode og lyse minner;
    • de hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • det ser ikke så lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Eksempel
    • ha et lyst hode;
    • få en lys idé;
    • han har sine lyse øyeblikk

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden;
    • ha de friskeste dyrene
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget;
    • kan vi ikke finne en friskere farge?
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • en syk plante;
    • hunden har blitt sykere i det siste;
    • legen må prioritere de sykeste pasientene
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert
Artikkelside

sky/hate som pesten

Betydning og bruk

gjøre alt for å unngå;
mislike sterkt;
Se: pest
Eksempel
  • hun tar utfordringer andre ville skydd som pesten;
  • han hater trening som pesten
Artikkelside

pest

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin pestis

Betydning og bruk

  1. smittsom sykdom med stor dødelighet
  2. stor plage;
    Eksempel
    • narkotikabruken er en pest for vårt samfunn

Faste uttrykk

  • en pest og en plage
    svært plagsom
    • alt papirarbeidet er en pest og en plage
  • sky/hate som pesten
    gjøre alt for å unngå;
    mislike sterkt
    • hun tar utfordringer andre ville skydd som pesten;
    • han hater trening som pesten
  • velge mellom pest og kolera
    velge mellom to onder
Artikkelside

stril

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som hører til kystbefolkningen rundt Bergen
Eksempel
  • hun bor i byen nå, men opprinnelig er hun stril;
  • fiskeren sier han har vært stolt stril hele livet
Artikkelside

strikketøy

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for garn, strikkepinner og det plagget en strikker på
Eksempel
  • hun har alltid strikketøyet framme når hun ser på tv;
  • jeg har en kurv full av halvferdige strikketøy
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skoddeheim

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skodde (1

Tyding og bruk

  1. tenkt stad der alt er uklart;
    Døme
    • hun har fått nok av den akademiske skoddeheimen;
    • ho har forsvunne langt inn i skoddeheimen
  2. stad som er hylla inn i skodde
    Døme
    • byen forsvann i skoddeheimen
Artikkelside

tøffing

substantiv hankjønn

Opphav

av tøff (2

Tyding og bruk

tøff person;
Døme
  • eit turrenn for tøffingar;
  • hun var litt av ein tøffing;
  • denne fuglen er ein tøffing
Artikkelside

tysk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk (2

Tyding og bruk

  1. grein av vestgermansk (1 som blir brukt mellom anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
    Døme
    • lære seg tysk;
    • kunne tysk;
    • snakke tysk;
    • lese tysk;
    • boka er omsett frå tysk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ha problem med tysken;
    • hun pugget tyske gloser
Artikkelside

rangling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det vart litt rangling i helga;
  • hun vart heilt utsliten av all ranglinga
Artikkelside

hyne

hyna

verb

Opphav

av hun (1

Tyding og bruk

  1. ta bakhunen av (ein stokk)
  2. jamne, slette (til dømes ein stokk)
    Døme
    • hyne av ein stokk
  3. gjere ofselege rørsler til sidene
  4. vere etter ein med vondord;

Faste uttrykk

  • hyne og hogge
    hogge uvyrde
Artikkelside

bakhun, bakhon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytste bord (2, 2) som er skore av ein tømmerstokk og som derfor er rundt på eine sida;
Artikkelside