Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
9 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
grind
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grind
Betydning og bruk
stengsel for åpning i gjerde
Eksempel
lukke
grinda
;
grinda
stod åpen
karm eller ramme til å plassere noe eller noen i
Eksempel
barnet sitter i grinda og leker med en dokke
;
de tok skiene og stavene ned fra grinda på biltaket
som etterledd i ord som
lekegrind
takgrind
reisverk
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
innpå
preposisjon
Tyding og bruk
inn på
Døme
leggje meir innpå peisen
;
få eit rusk innpå auget
;
dra ein tur innpå setra
brukt som
adverb
opne grinda og sleppe kyra innpå
inne på
Døme
han er innpå fjellet
;
liggje innpå åsen
;
ho var innpå mangt i foredraget sitt
brukt som
adverb
vere innpå med fingrane
;
han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
opp til, inntil, like ved, nær
Døme
det kan vere innpå 100 år sidan
;
leve tett innpå kvarandre
;
dei kom for nær innpå han
;
sleppe nokon innpå seg
brukt som
adverb
skogen et seg stendig innpå
;
kome så nær innpå som mogleg
Faste uttrykk
dra/ta innpå
gjere avstand mindre
;
nærme seg
konkurrentane tok innpå
gå innpå nokon
om sak, hending
eller liknande
: gjere nokon lei og nedtrykt
kritikken gjekk innpå han
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særleg alkohol, i store mengder
hive innpå
ete eller drikke fort og mykje
kome innpå nokon
bli godt kjend med
det var vanskeleg å kome innpå henne
leggje innpå
ete mykje
snakke innpå om
ymte om, nemne
;
snakke frampå om
Artikkelside
lukke
3
III
lukka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Tyding og bruk
late att
;
ha att
;
motsett
opne
(1)
Døme
lukke att vindauget
;
kan du lukke døra etter deg?
han lukka pc-en for dagen
stengje
(1)
,
låse
(1)
Døme
dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
brukt som
adjektiv
: stengt
Døme
eit lukka vindauge
;
saka vart drøfta i eit lukka møte
;
han er ein heller lukka person
;
ho er medlem i ei lukka foreining
Faste uttrykk
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
lukka andlet
andlet som ikkje røper noko
;
mørkt eller uttrykkslaust andlet
lukka avdeling
del av
til dømes
fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn
lukka bil
bil med fast tak
;
til skilnad frå
kabriolet
(1)
lukka land
land ein ikkje fritt kan reise til
fagområde ein ikkje skjøner
moderne målarkunst er eit lukka land for meg
lukka studium
studium med avgrensa opptak
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
lukke munnen på
få til å teie
resultata lukka munnen på kritikarane
lukke opp
late opp
;
opne
lukke opp grinda
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside
hengsle
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
hengsel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hengje
(
2
II)
Tyding og bruk
metallbeslag som kan dreiast, og som dør, vindauge
eller liknande
er festa med (til karm, stolpe
eller liknande
)
;
gangjern
Døme
det kvin i hengslene på grinda
Faste uttrykk
gå av hengslene
kome i ulage
no trur eg verda har gått av hengslene
Artikkelside
lukke opp
Tyding og bruk
late opp
;
opne
;
Sjå:
lukke
Døme
lukke opp grinda
Artikkelside
grind
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grind
Tyding og bruk
stengsle for opning i gjerde
Døme
late att grinda
i fleirtal: innhegning, inngjerding
Døme
flytte grindene
karm
eller
ramme til å plassere noko eller nokon i
Døme
lesse høy opp i grinda
;
ho sette barnet ned i grinda
som etterledd i ord som
leikegrind
takgrind
reisverk
Artikkelside
ferist
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fe
(
2
II)
Tyding og bruk
rist
(
1
I)
som er lagd over ei grøft i vegbana for å hindre
husdyr
i å passere
Døme
elektrisk ferist
;
erstatte grinda med ei ferist
Artikkelside
larke
2
II
larka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
larve
(
3
III)
og
slarke
Tyding og bruk
liggje
eller
henge laust
;
slarke
(1)
Døme
grinda larkar
gå seint og tregt
Døme
larke etter vegen
;
gå og larke
Artikkelside
rim
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rim
Tyding og bruk
lang og smal fjøl
;
stong
(1)
,
spildre
(
1
I)
,
sprosse
Døme
rimmane ligg på flatstokkane over meiane på kvar side av sleden
;
setje rimmar for vindauget
;
rimmar i grinda
Artikkelside