Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

flog

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flog; beslektet med fly (

Betydning og bruk

bratt fjellvegg;

Nynorskordboka 2 oppslagsord

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
Døme
- fuglen flyg;
- humla flaug ut gjennom vindauget;
- gauken har floge sørover
reise med fly;
føre eit fly;
frakte med fly
Døme
- fly til Spania;
- fly troppar til fronten
segle eller fare (gjennom lufta)
Døme
- hatten flaug av garde
renne brått eller fort;
fyke (2)
Døme
- han flaug til og greip ungen;
- fly på ein;
- fly om halsen på ein;
- fly opp i sinne;
- det flaug ein tanke i han;
- døra flaug opp;
- prisane flyg i veret;
- tida flyg
springe (1), renne (4, 1), farte, flakse (3)
Døme
- han flyg fort;
- fly ei mil;
- fly ærend;
- kva er det du flyg og leitar etter?
- fly ute om kveldane;
- fly med jenter;
- fly med slarv
vere brunstig;
pare seg
Døme
- geita har floge

Faste uttrykk

fuglen er flogen
personen det er snakk om, er vekke

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (

Tyding og bruk

det å flyge i lufta;
flyging (1)
Døme
- ein fugl i flog
bratt fjellside;
stup (1, 3)
fart, løp, renn;
annsemd;
flukt, rømming (1;
renning, flyging ute, sverming
Døme
- vere, kome i vilt flog;
- ta floget;
- ta, leggje til flogs;
- jage nokon på flog;
- i (same) floget;
- få flog på noko;
- vere ute på flog
rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
Døme
- ryggflog
i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
kraft (1;
fantasi;
flukt (7)
Døme
- det er (poetisk) flog i diktet
flukt (9)
Døme
- uthuset ligg i flog med stova
brett på ski eller mei

Faste uttrykk

i eitt flog
utan stans